Nynorskordboka
velskapa, velskapt
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| velskapa | velskapa | velskapa | velskapa |
| velskapt | velskapt | velskapte | velskapte |
Opphav
av vel (2Tyding og bruk
som har rett eller godt skap
Døme
- føde eit velskapa barn;
- velskapte hender