Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

bakenforliggende, bakaforliggende

adjektiv

Betydning og bruk

som ligger bakenfor noe annet
Eksempel
- huset og den bakenforliggende gata
i overført betydning: som er gjemt, men betydningsfull
Eksempel
- en bakenforliggende diagnose;
- ha en bakenforliggende agenda

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

med retning eller bevegelse innenfra og utover
Eksempel
- gå ut av huset;
- ut! – vekk fra rommet, huset eller lignende;
- gå ut på gata;
- gå ut og spise;
- døra slår ut;
- slå ut vannet;
- se ut av vinduet;
- leiligheten vender ut mot gata;
- komme seg ut;
- bryte seg ut
- i overført betydning:
  melde seg ut av laget;
  krigen brøt ut;
  bryte ut av miljøet;
  gå ut over (eller utover) mandatet
- fra et sentrum, et opphavssted
  grenene vokser ut fra stammen;
  neset stikker ut i sjøen;
  strekke ut armen;
  gi ut bøker;
  gå ut fra (et startpunkt, en forutsetning);
  ut fra dette kan vi slutte;
  flytte ut (fra hjemmet, landet);
  føre ut varer;
  vi må ut for å fortelle om våre produkter – til utlandet, utenlands
- fra det indre av landet, mot sjøen eller havet
  dra lenger ut i dalen;
  ut mot fjorden
- til større vidde (2 eller mengde
  strekke ut duken;
  sy ut kjolen
- som preposisjon:
  fiskerflåten stod ut sundet
av noe en har til rådighet
Eksempel
- låne ut penger;
- måtte ut med opplysningene;
- ut med språket! – si sannheten!
- fra en mengde, et forråd, en samling, en krets
  ta ut, velge ut, plukke ut varer, kandidater;
  ta ut sine siste krefter;
  skille, merke, stikke seg ut (fra andre)
om tid: framover
Eksempel
- skyte ut fristen;
- kom igjen ut i neste uke;
- vare dagen ut – hele dagen;
- forlenge forbudet ut over (eller utover) 1. mai
- som preposisjon:
  bli værende ut året
over det hele
Eksempel
- skitne ut klærne sine;
- skjemme ut noe;
- skjemme seg ut;
- det går ut over meg
til fullføring, helt, ferdig
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut;
- gråte ut;
- slite seg ut;
- snakke ut;
- fylle ut et skjema;
- skjære, hogge ut (figurer) i tre;
- det er fullt ut forståelig;
- holde ut;
- stå løpet ut;
- komme uheldig ut
- til ingenting, bort
  slokne, dø ut;
  blåse, tørke ut noe;
  kutte ut (forbindelsen, røyken)
- i stand, ferdig
  ruste ut et skip, en hær
i det ytre
Eksempel
- se, høres rart ut;
- det ser ut til å bli regn

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
dra ut med
ta tid (med en avtale, hendelse)
drikke ut
tømme glasset eller lignende
drite seg ut
også i overført betydning: gjøre seg til latter
gå ut og inn hos noen
være stadig gjest hos (noen)
gå ut
også: gå på byen, på restaurant, i selskap eller lignende
komme ut på ett
være hipp som happ
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
rase ut
rase fra seg
se godt ut
ha et godt, sunt utseende
vite verken ut eller inn
ikke ha noen utvei, se vite

Artikkelside

stanse 2

verb

Opphav

av foreldet stande med betydning ‘stå stille’

Betydning og bruk

slutte å bevege seg, stoppe, stane
Eksempel
- klokka stanset;
- bussen stanset ved holdeplassen;
- stanse opp
- opphøre, slutte
  driften stanset nærmest av seg selv
få til å stoppe
Eksempel
- stanse en på gata;
- stanse en maskin;
- ikke la seg stanse
- bringe til opphør
  banken stanset alle utbetalinger

Artikkelside

spurt

substantiv hankjønn

Opphav

se spurte

Betydning og bruk

det å spurte
Eksempel
- han var uslåelig i spurten;
- løpe rolig med spurter innimellom;
- ta en spurt bortover gata
særlig i sammensetninger: (siste) krafttak
Eksempel
- innspurt, sluttspurt

Artikkelside

skrå 5

verb

Betydning og bruk

gjøre skrå (3
Eksempel
- skrå kantene på noe
gå i skrå retning
Eksempel
- skrå over gata
- skråne
  lendet skrådde svakt

Artikkelside

skopusser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som pusser sko, særlig på hotell eller på gata

Artikkelside

sette

verb

Opphav

norrønt setja, egentlig kausativ av sitte

Betydning og bruk

anbringe, plassere
Eksempel
- sette snarer, garn;
- sette penger i banken;
- sette bort et barn;
- sette en i fengsel;
- sette opp en plakat;
- sette hesten på stallen;
- sette fra seg en pakke;
- sette maten på bordet;
- sette skoene i gangen;
- sette ut yngel
- plante (2
  sette poteter, kål
- skrive
  sette ut rykter;
  sette noe fast – feste;
  sette noe i avisen – rykke inn;
  sette noe på trykk;
  sette navnet sitt under noe
- føde (2
  sette barn til verden
- satse, risikere
  sette livet inn;
  sette alle krefter inn;
  sette alt inn på noe;
  sette 50 kr på en hest
- refleksivt:
  sette seg høye mål;
  fyllinga må få tid til å sette seg – sige tettere sammen;
  sette seg til bords;
  sette seg ned
bringe, føre i en viss stilling, tilstand eller lignende
Eksempel
- sette skrekk, mot i en;
- sette barn på en;
- sette vondt på folk;
- sette en fast – målbinde;
- sette en på glid;
- sette fyr på;
- sette i brann;
- sette over styr;
- sette noe i system;
- sette noe i stand;
- sette døra på gløtt
- drive (3, 7)
  sette noen ut av spill;
  sette sinnene i kok;
  sette noe igjennom
- refleksivt:
  sette seg i gjeld
lage, danne
Eksempel
- sette opp en fornærmet mine;
- sette trutmunn;
- sette sjøbein;
- sette øl, deig – lage i stand til gjæring;
- sette opp et dokument;
- sette opp et teaterstykke;
- sette musikk til et dikt;
- sette flekk på duken
- refleksivt:
  det satte seg verk i såret
typografisk: stille sammen typer til ord og linjer
Eksempel
- sitatene blir satt i kursiv;
- manuskriptet er ferdig til å settes
begynne (brått)
Eksempel
- sette på sprang;
- sette noe ut i livet;
- stormen satte inn for alvor;
- sette i å le, gråte;
- sette i gang
- styrte
  sette etter en
- få til å begynne
  sette opp – gjøre motstand;
  sette folk i arbeid
- refleksivt:
  sette seg opp mot noe(n);
  sette seg til motverge;
  sette seg i bevegelse, i sving
føre, frakte (med båt)
Eksempel
- sette en over sundet
gni, stryke
Eksempel
- sette noe inn med olje, tjære
Eksempel
- sette opp en stolpe, et telt, et hus – reise, bygge
lede (2, 2), føre (4
Eksempel
- sette en inn i noe;
- sette en på noe;
- sette en på sporet
- hisse, pusse (1
  sette hunden på en
vurdere
Eksempel
- sette eiendommen til en halv million;
- sette noe(n) høyt
bestemme
Eksempel
- refl: sette seg fore;
- sette noe ut av kraft;
- sette ut noe – utsette;
- sette en stevne;
- sette streng straff for noe;
- sette en frist
slå (2, 14)
Eksempel
- sette på strømmen, lyset, bremsene
gi i oppdrag
Eksempel
- sette bort et arbeid;
- sette de riktige personene på saken;
- sette noen til en jobb, en oppgave
la tre i funksjon
Eksempel
- sette ned en komité;
- retten, møtet er satt
tenke seg, anta
Eksempel
- sett at det gikk galt

Faste uttrykk

sette fast
feste; også: arrestere
sette livet til
miste livet (i ulykke eller lignende)
sette over
krysse (elv, sund)
sette pris på
verdsette
sette på ende
snu opp ned på (huset), lage oppstyr
sette på gata
si opp fra husrom
sette på porten
avskjedige
sette seg fast
bli sittende fast
sette seg på noe
også: hindre
sette utenfor
stenge ute fra

Artikkelside

samle

verb

Opphav

norrønt samna

Betydning og bruk

bringe, skaffe, plukke sammen
Eksempel
- samle opp regnvann;
- samle planter, folkeminner, frimerker, underskrifter;
- samle folk til en hær;
- samle glødende kull på ens hode – Ordsp 25,22 ; se glødende
- sikre seg rikdom
  samle inn penger;
  samle på mynter
- refleksivt:
  folk samlet seg på gata;
  snøen samlet seg foran døra;
  hele familien samles hver jul – kommer sammen
trekke til seg
Eksempel
- forestillingen samlet mange tilskuere
forene
Eksempel
- samle landet til ett rike
- som adjektiv i perfektum partisipp:
  et samlet folk
- som adverb:
- refleksivt:
ordne
Eksempel
- samle tankene sine
- refleksivt:
  samle seg til en beslutning

Faste uttrykk

ikke noe å samle på
av liten verdi
samle i lader
(Matt 6,26, gammel oversettelse) kare til seg, eie (unødvendig) mye; jamfør lade (1
samle seg om
slutte seg sammen om (noe)
samle seg
komme til ro
stå samlet om
være enige om (noe)

Artikkelside

paradegate

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

den mest representative gata i en by

Eksempel

Karl Johan er Oslos og Norges paradegate

Artikkelside

forbi

preposisjon

Opphav

fra lavtysk ‘ved siden av og foran’; av for- (

Betydning og bruk

fram ved siden av og lenger fram enn
Eksempel
- slippe noen forbi;
- gå forbi noen
- brukt som adverb
  slippe noen forbi
brukt som adverb: over, omme
Eksempel
- den tiden er forbi

Faste uttrykk

gjøre det forbi
gjøre slutt på et kjærlighetsforhold
gå forbi
- passere noe eller noen
  jeg gikk forbi henne på gata;
  de gikk forbi huset
- passere i rekkefølge, ansettelse, opprykk eller lignende;
  jamfør forbigått
gå hus forbi
(egentlig fra spillet gnav) ikke bli lagt merke til, ikke bli oppfattet
ikke til å komme forbi
ikke til å unngå
snakke forbi hverandre
ikke forstå hverandre i en samtale

Artikkelside

Nynorskordboka 47 oppslagsord

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

jamfør ytre, ytst

med retning eller rørsle frå inne i noko
Døme
- gå ut av huset, rommet, senga;
- ut! – vekk frå rommet (huset, hagen e l)!
- gå ut på tunet, golvet;
- gå ut – òg: gå på byen, på restaurantar, i selskap e l;
- gå ut og inn hos nokon – vere stadig gjest;
- gå beint, direkte ut (av døra);
- dette er beint ut uforsvarleg – rett og slett, beintfram;
- kome seg ut;
- kome ut for uvêr, vanskar;
- bryte seg ut av fengslet;
- sjukdomen, krigen har brote ut;
- pirke ut ei flis;
- renne ut vatnet;
- sjå ut (av vindauget);
- husværet vender ut mot gata;
- snu vranga ut;
- døra slår ut
frå eins rådvelde
Døme
- låne ut pengar;
- måtte ut med pengane, opplysningane;
- ut med språket! – sei det du veit el. meiner!
frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling, ein krins
Døme
- ta ut, velje ut, plukke ut varer, kandidatar;
- ta ut (varer) – òg: borge;
- ta ut reservar, krefter;
- skjere ut (figurar) i tre;
- ein ring ut av gull /;
- det kom ingenting ut av møtet;
- få mykje ut av lite;
- skilje, merkje seg ut (frå andre);
- bryte ut (av miljøet);
- trekkje, melde seg ut (av laget)
frå eit sentrum, ein opphavsstad
Døme
- det veks ut greiner frå stamma;
- neset stikk ut i sjøen;
- rette ut handa;
- sende ut varsel;
- gje ut bøker;
- gå ut frå (eit startpunkt, ein føresetnad);
- fare, flytte ut (frå heimen, landet);
- kome seg ut (i verda);
- føre ut varer
frå det indre av landet, mot sjøen eller havet
Døme
- ut mot fjorden;
- segle ut sundet;
- reise ut på øyane;
- fare lenger ut i dalen
til større vidd eller mengd
Døme
- breie, tøye, strekkje, vide ut sokken, området sitt;
- sy ut buksa
fram, framover, vidare (særleg i tid)
Døme
- setje ut, skyte ut fristen;
- forlengje avtala ut over 1. mai;
- gå ut over mandatet sitt;
- det dreg ut med avtala – tek tid;
- kom (lenger) ut i veka;
- det lid ut på dagen, hausten
over det heile, utover, ikring på;
til (1
Døme
- skitne ut kleda;
- molde, snøe seg ut;
- rote ut (i) papira;
- skjemme ut noko(n);
- det går ut over meg
til fullføring, til endes, heilt, ferdig
Døme
- lese ut boka;
- kvile, sove ut;
- gråte ut;
- drikke ut – tømme glaset e l;
- la meg få snakke ut – ferdig;
- snakke ut med kvarandre – seie frå om alt;
- fylle ut eit skjema;
- slite ut kleda;
- det er fullt ut forståeleg – heilt;
- møtet varte dagen ut;
- halde ut;
- kome uheldig ut;
- kome ut på eitt – vere hipp som happ;
- kjenne nokon ut og inn – svært godt
til inkjes, bort
Døme
- slokne ut;
- døy ut;
- sløkkje, blåse, stryke, tørke ut noko;
- kutte ut (sambandet, røyken)
i stand, ferdig
Døme
- bu ut, ruste ut eit skip, ein hær;
- niste ut ein ferdamann;
- ferde ut eit dokument
i det ytre
Døme
- dette ser, høyrest, kjennest rart ut;
- det ser ut til å bli regn;
- han ser godt ut – har god og sunn utsjånad

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, støtt
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (pga sjukdom)
rase ut
gje uttrykk for sinnet sitt til det er over
vite korkje ut eller inn
ikkje vite si arme råd

Artikkelside

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers; genitiv av tverr

Tyding og bruk

nokså vinkelrett på (lengde)retninga;
til sides, i breidda
- tvers av fyret – i høve til kystretninga;
- segle tvers over fjorden;
- gå tvers over gata
heilt
- gå tvers igjennom veggen;
- ho er tvers igjennom ærleg – heilt ut
med substantivisk funksjon etter preposisjon:
- på tvers av land;
- vedtak på tvers av folkeviljen – imot;
- gå på tvers – sidelengs;
- alt går på tvers – på tverke;
- både på langs og på tvers

Faste uttrykk

på kryss og tvers
i alle retningar

Artikkelside

trafikkøy

substantiv hokjønn

Opphav

etter engelsk

Tyding og bruk

oppbygd felt ute i gata der gåande kan vente med å krysse til motorkøyretøy har passert;

refuge

Artikkelside

stanse 2

stansa

verb

Opphav

mellomnorsk stanza; av stå (

Tyding og bruk

stogge
Døme
- klokka stansa;
- stanse opp;
- bussen stansa på haldeplassen
få til å stogge
Døme
- stanse ein maskin;
- stanse nokon på gata;
- ikkje la seg stanse
- gjere slutt på
  banken stansar alle utbetalingar

Artikkelside

sneie 2

sneia

verb

Opphav

norrønt sneiða

Tyding og bruk

hogge, skjere av (på snei)
Døme
- sneie og skjere og ete;
- sneie av kvisten i eitt hogg;
- sneie av osten
sneie (3, 1)
snu, svinge til sida;
gå på snei
Døme
- sneie over gata
vere spitig i tala;
terge
Døme
- sneie etter nokon

Artikkelside

skå 3

verb

Opphav

av skå (

Tyding og bruk

gå på skå, til sida;
svinge
Døme
- skå over gata
halle smått

Artikkelside

skopussar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som pussar sko, særleg på hotell eller på gata

Artikkelside

setje, sette

setja, setta

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt setja; eigenleg kausativ til sitje

Tyding og bruk

plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad;
flytte
Døme
- setje maten på bordet;
- setje skoa i gangen;
- setje kua på båsen;
- setje på gata – seie opp frå husrom;
- setje på porten – gje avskil, seie opp
- plante (2
  setje poteter, gulrot;
  setje garn, snarer;
  setje nokon i fengsel
- fø
  setje barn til verda
- skyte inn
  setje pengar i banken;
  setje noko på prent;
  setje noko i avisa – få prenta noko i avisa
- skrive
  setje namnet sitt under noko;
  setje alt inn på noko;
  setje alle krefter inn
- satse, våge (2
  setje 50 kr på ein hest
- misse (1
  setje livet til
få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
Døme
- setje døra på gløtt;
- setje huset på ende – snu opp ned på, lage oppstyr;
- setje fyr på;
- setje ein på glid;
- setje barn på – gjere gravid;
- setje skrekk, mot i nokon;
- setje noko igjennom;
- setje sinna i kok;
- setje vondt på folk
- setje seg i gjeld;
  setje i brann;
  setje over potetene – på omnen for å koke dei;
  setje over styr
danne (1, lage (3
Døme
- setje flekk på duken;
- setje musikk til eit dikt;
- setje deig, øl – lage i stand til gjæring;
- setje sjøbein;
- setje trutmunn
i typografi: stille saman typar til ord og linjer
Døme
- manuskriptet kan setjast;
- sitata er sette i kursiv
få i gang, ta til med, byrje, opne
Døme
- setje noko ut i livet;
- setje folk i arbeid
- setje seg i rørsla, i sving, til motverje;
  setje seg opp mot noko(n);
  stormen sette inn for fullt;
  setje i gang;
  setje i å gråte, le
- krysse (1
  setje over elva;
  setje opp mot – gjere motstand, protestere mot (nokon);
  setje på sprang
føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
Døme
- setje ein i land;
- setje ein over sundet
gni, stryke
Døme
- setje noko inn med olje, tjøre
byggje (1, 1), reise (2
Døme
- setje opp eit hus, ein mur, ein stolpe
føre (4, leie (3, skikke (2)
Døme
- setje ein på faret;
- setje ein inn i noko;
- setje hunden på ein
gjere eit overslag over, verdsetje
Døme
- setje noko(n) høgt;
- setje pris på
avtale (2, fastsetje
Døme
- setje ein frist;
- setje streng straff for noko;
- setje noko ut av kraft
slå (2
Døme
- setje på bremsene, lyset, straumen
gje i oppdrag, oppgåve
Døme
- setje nokon til ein jobb, ei oppgåve;
- setje bort eit arbeid
la kome i verksemd
Døme
- møtet, retten er sett
- nemne, peike ut
  setje ned ei nemnd
i refleksivt uttrykk
Døme
- ho sette seg (ned);
- det sette seg verk i såret;
- fyllinga må få tid til å setje seg – sige tettare saman;
- setje seg høge mål;
- setje seg inn i;
- setje seg imot;
- setje seg til bords
i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

set at
med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg, eller som eit vilkår;
tenk om, enn om;
i logikk: gjer til vilkår at
set at det gjekk gale;
set at x er mindre enn 1
setje att
gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (på grunn av forsøming og liknande)
setje av
merkje av
setje etter
fare, renne etter (nokon)
setje fast
feste, binde (noko);
setje i beit; målbinde;
òg: arrestere (nokon)
setje fram
bere fram;
òg: hevde
setje fram mat, ein påstand
setje i hop
få til å henge saman;
montere
setje i hop eit byggjesett
setje inn
plassere under tak;
i overført tyding: bruke, yte
setje inn sykkelen, alle krefter
setje i
ytre seg med kraft;
plassere
setje i eit skrik;
setje i nokon ei skrøne
setje om
omsetje (frå eitt språk til eit anna)
setje opp
plassere høgt;
ordne, stille opp
setje opp håret, eit reknestykke;
setje opp eit dokument, eit teaterstykke;
setje opp eit surt andlet
setje på
velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte;
òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
setje på større bøling
setje saman
få til å henge saman;
samle
setje saman eit band, ei nemnd
setje seg fast
bli sitjande fast
setje seg føre
etle seg til, gå inn for
setje seg på
òg: hindre (noko)
setje til
ha i
setje til meir væske i løysninga
setje utanfor
stengje (nokon) ute frå
setje ut
vente med (noko);
òg: spreie
setje ut rykte

Artikkelside

folk

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt folk

Tyding og bruk

gruppe menneske som høyrer saman i slekt, historie eller kultur;
nasjon (1), folkeslag (1), folkegruppe, stamme (1, 4)
Døme
- det norske folket;
- folket vårt;
- eit lite folk;
- alle folk på jorda;
- eit asiatisk folk;
- folket i nord
særleg i ubunden fleirtal: menneske (2)
Døme
- treffe folk;
- folk på gata;
- snakke med folk;
- det var mange folk på toget;
- leve av å hjelpe folk;
- unge folk;
- gamle folk;
- det kjem folk;
- her bur det folk;
- det er folk i huset;
- vere i lag med folk;
- ute blant folk
- - kjensfolk
  - kvinnfolk
  - mannfolk
i bunden form eintal: borgarane i eit land, ein by eller ei bygd
Døme
- tene folket sitt;
- folket i bygda;
- ha lit til folket;
- folket har talt
- - byfolk
  - bygdefolk
  - grendefolk
gruppe alminnelege personar utan særskild makt eller rikdom;
folk flest, allmuge
Døme
- vanlege folk;
- ei kvinne av folket;
- nå ut til folket;
- kome folket til gode;
- ha folket i ryggen;
- vere ein del av folket
person i ein arbeidsstyrke;
mannskap (1, dei tilsette, stab (3)
Døme
- leige folk;
- folk og farkost;
- rekruttere fleire folk
gruppe menneske med sams tru, interesse, verksemd, særmerke eller liknande
Døme
- folk i næringslivet;
- folk i filmbransjen
- - båtfolk
  - forretningsfolk
  - høgrefolk
  - idrettsfolk
  - kontorfolk
  - kristenfolk
  - målfolk
  - rikfolk
  - sjøfolk
  - skolefolk
dei fleste;
ein (1
Døme
- folk er rare;
- folk vil ha meir fritid;
- kva skal folk tru?
skikkeleg og sedeleg menneske
Døme
- gjere folk av nokon;
- no må du oppføre deg som folk
gift par
- - kårfolk
  - ektefolk
  - sjølvefolk

Faste uttrykk

folk flest
folk i det heile;
fleirtalet
noko som kjem folk flest til gode;
musikk for folk flest
folk og fe
- folk og (hus)dyr
  dyrke mat til folk og fe;
  det vart kaldt for folk og fe
- kvar og ein;
  einkvan
  vere omtykt av både folk og fe

Artikkelside

folkehav

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

stor folkemengd;

samling av mange menneske

Døme

folkehavet forsvann nedover gata;
drukne i folkehavet

Artikkelside

Side 4 av 5

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 48 oppslagsord

bakenforliggende, bakaforliggende

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

ut

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

stanse 2II

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

spurt

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

skrå 5V

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

skopusser

Betydning og bruk

sette

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

samle

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

paradegate

Betydning og bruk

Eksempel

forbi

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 47 oppslagsord

ut

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

stanse 2

skrå 5

stanse 2

sneie 2

skå 3