Avansert søk

51 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

diske 1

verb

Opphav

jamfør norrønt uppdiskaðr ‘lagt på fat’; av disk (1 med eldre betydning ‘fat, matbord’

Betydning og bruk

sette fram (rikelig med) mat og drikke;

Faste uttrykk

  • diske opp med
    varte opp med (noe)

Nynorskordboka 30 oppslagsord

tenar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þénari

Tyding og bruk

  1. person tilsett i større hushald for å varte opp og greie med praktiske gjeremål
    Døme
    • eit herskapleg hus med mange tenarar
  2. mannleg person tilsett i teneste på gard;
  3. person som skal tene (1, 3) nokon;
    Døme
    • ein tenar for folket, landet;
    • Herre, tenaren din høyrer!1. Sam 3,9
  4. datamaskin som lagrar og leverer innhald til andre datamaskinar

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa; infinitiv stå og presens står kanskje innverknad frå austnordisk og lågtysk

Tyding og bruk

  1. vere i oppreist stode;
    kvile på føtene;
    vere sett med eine enden eller kanten ned mot eit underlag
    Døme
    • stå på føtene;
    • folk måtte stå på bussen;
    • stå på kne;
    • stå og grunde på noko;
    • boka stod i bokhylla;
    • det stod skap langs veggene;
    • trea stod tett i tett;
    • stå botn(en)nå botnen med føtene;
    • hopparen var ustø i nedslaget, men stodheldt seg på føtene
    • i presens partisipp:
      • eit ståande hopputan fall
    • vere, gjere teneste i eigenskap av
      • stå brud, fadder;
      • stå vakt;
      • hunden følgde han kvar han gjekk og stodoveralt;
      • stå på sitt, på retten sin;
      • ho stod på mi sideho stødde meg
    • vere stram, utspent
      • magen stod som eit trommeskinn
    • peike, stikke (2
      • stå opp, ut i vêret;
      • håret stod til alle kantar
  2. ha plass;
    vere på ein viss stad;
    opphalde seg
    Døme
    • maten står på bordet;
    • hytta stod ute på ein odde;
    • hesjestaurane stod i sikksakk;
    • bøkene stod om kvarandre;
    • fisken stod i stimar;
    • fienden stod oppmarsjert ved grensa
    • vere i ei viss stode
      • sola stod lågt på himmelen;
      • visaren stod på åtte;
      • barometeret stod på regn;
      • stå ved inngangen til ei ny tid
    • vere plassert
      • stå langt nede på lista;
      • stå på programmet;
      • adressa står utanpå
      • ha pengar ståande i banken;
      • spørsmålet står opeer ikkje avklart, avgjort
    • vere skrive
      • det stod noko om det i avisa;
      • kva står det i brevet?
    • vere i tankane
      • det er ikkje noko anna som står i hovudet på han
    • vere (4
      • stå i teneste hos nokon;
      • han stod om bord i fire år;
      • stå læretida si ut;
      • stå som medlem i eit lag;
      • stå i brodden, spissen for el. føre (noko)
    • vere i ein viss posisjon, tilstand
      • stå i gjeld til ein;
      • stå bi;
      • det står ikkje i mi maktdet er ikkje mogleg for meg;
      • stå til rådvelde, teneste for;
      • stå godt budd, rusta;
      • årsveksten står bra i år;
      • huset står tomt;
      • stå ferdig;
      • stå i blom, i lys loge, i stampe;
      • det stod 1–1 ved pause
    • i språkvitskap:
      • subjektet står i nominativ;
      • det står bra til;
      • stå for fall;
      • stå for tur;
      • stå i fare for å miste noko;
      • livet stod ikkje til å redde;
      • no står det til degno er det du sjølv som avgjer
    • vere i eit visst tilhøve til
      • stå i samband med;
      • stå attende, tilbake for;
      • opplysningane står i strid med kvarandre;
      • partane stod heller likt;
      • påstand stod mot påstand;
      • vatnet stod 5 cm over botnen;
      • pundet står i vel 10 kr
  3. ikkje flytte, røre seg;
    Døme
    • bussane stod;
    • hjula stod;
    • stå still;
    • når vi ikkje ferja, står vi derkjem vi ingen veg;
    • døra stod ikkje eit sekund;
    • munnen står ikkje på hanhan snakkar heile tida
    • vere på same staden eller i same tilstanden
      • la dei gamle møblane stå;
      • la deigen stå natta over
      • bli ståande;
      • bli ståande ved den siste modellenvelje
  4. ikkje la seg flytte eller kome ut av stilling
    Døme
    • slå ned ein påle så han står;
    • stå støtt
    • eksistere
      • så lenge verda har stått;
      • huset har stått i mange hundre år
    • i kortspel:
      • knekten stårknekten kan ikkje stikkast;
      • resultatet står og fell medresultatet er avhengig av;
      • det skal ikkje stå på oss;
      • det er pengane det står
    • i presens partisipp: fast, vanleg
      • eit ståande samtaleemne, uttrykk
    • halde stand mot
      • vellæte kan han ikkje stå for;
      • ha noko å stå imot med;
      • ho står ikkje heile distansen ennoho greier ikkje heile distansen i same høge tempoet enno;
      • mjølka står seg ikkje til i morgonheld seg ikkje søt;
      • stå til eksamengreie eksamen;
      • ha mykje å stå iha mykje å gjere
  5. gå føre seg;
    Døme
    • bryllaupet skal stå til våren;
    • slaget på Stiklestad stod i 1030;
    • stå strid om noko;
    • kva er det som står på her?
    • det stod ikkje lenge påvarte ikkje lenge
  6. Døme
    • spruten stod høgt i vêret;
    • sjøen stod inn som ein foss;
    • støvskya stod;
    • der ute står havet rett på
    • ha ei viss lei
      • ein frisk nordvest stod inn sundet;
      • det stod ein god varme frå omnen;
      • det stod respekt av formannen
    • stemne (3, 1)
      • båtane stod ut fjorden
    • vere retta, vend
      • hugen hans stod til boka
    • streve, trakte (1
      • stå ein etter livet;
      • la det stå tilla det gå som best det kan, køyre på
  7. reise seg, rise
    Døme
    • stå opp;
    • stå opp av, or senga;
    • sola står opp i aust;
    • stå fram og seie nokre ordstige fram

Faste uttrykk

  • som ein står og går
    i kvardagsklede, i det ein har
  • stå att
    vere igjen, til overs
    • det stod litt att på ei flaskevar att
  • stå det over
    klare seg, overleve
  • stå fast
    • avtala står fastgjeld utan endring
  • stå for
    meine, representere;
    ha ansvaret for (noko);
    verka, opplevast
    • stå klart for ein;
    • barneåra står for meg som ei lykkeleg tid
  • stå heilt aleine
    vere heilt utan støtte
  • stå høgt i kurs
    òg: bli sett stor pris på
  • stå i butikk
    arbeide som ekspeditør
  • stå i med kvarandre
    vere kjærastpar
  • stå imot
    setje seg imot (nokon)
  • stå i
    halde på med
    • stå midt i juleførebuingane
  • stå nær
    vere nær knytt til (nokon)
  • stå på hovudet
    balansere med hovudet (og hendene) mot underlaget og føtene i vêret
  • stå på
    henge i, køyre hardt på
  • stå seg godt med
    vere på god fot med (nokon)
  • stå seg godt
    greie seg godt (økonomisk)
  • stå seg på
    ha fordel av, vinne på (noko)
  • stå til
    høve attåt, passe
    • fargane står ikkje til kvarandre;
    • eksamenssvaret stod til laud
  • stå ved
    vedkjenne seg
  • ståande hær
    kampklar, vernebudd

strekkje 2, strekke 3

strekkja, strekka

verb

Opphav

truleg lågtysk strecken

Tyding og bruk

  1. refleksivt: gjere, bli lengre;
    Døme
    • strekke seg;
    • tauet strekte seg under påkjenninga
    • gjere seg lang
      • ho strekte seg for å nå opp
  2. skade med tøying
    Døme
    • eg strekte ein lårmuskel på treninga
  3. rette ut, stramme
    Døme
    • strekke føtene;
    • strekke hals;
    • strekke laken;
    • han geispa og strekte seg;
    • strekke opp handa
  4. leggje, spenne (ut)
    Døme
    • strekke ei snor til å grave etter;
    • strekke kabel, telefonleidning;
    • strekke kjølen til ein ny båt
  5. særleg i militærstell: irettesetje
  6. breie (seg)
    Døme
    • eigedomen strekker seg frå dalbotnen og opp mot snaufjellet;
    • ein møteserie som strekte seg over fleire vekervarte i fleire veker

Faste uttrykk

  • strekke ut
    òg: lange ut, sparke frå

spanskesjuke

substantiv hankjønn eller hokjønn

spanskesykje

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

verdsfemnande influensaepidemi der svært mange døydde
Døme
  • spanskesjuken varte frå 1917 til 1920

servere

servera

verb

Opphav

gjennom fransk servir; frå latin servire ‘tene, træle’ av servus ‘slave, træl’

Tyding og bruk

  1. bere, setje fram (på bordet);
    varte opp
    • servere kaffi og kaker;
    • kelneren serverte dei snøgt og venleg;
    • det vart servert middag
  2. fortelje, gje til beste
    • servere nokre gode historier

paradis

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt paradís f; frå gresk opphavleg persisk ‘hage’

Tyding og bruk

  1. hagen i Eden;
    Guds hage, der Adam og Eva var til Gud viste dei ut etter syndefallet
    Døme
    • kor lenge var Adam i paradis?kor lenge varte lykka el. idyllen?
  2. bustad for dei frelste etter døden;
    himmelriket
  3. mellombels lykkestad for dei rettferdige mellom død og endeleg dom
  4. ideell tilhaldsstad
    Døme
    • eit paradis for ungar
  5. i uttrykk:
    Døme
    • hoppe el.hinke p.barneleik der ein hoppar etter visse reglar i opprita ruter

Faste uttrykk

  • slangen i paradiset
    det vonde som trugar el. øydelegg lykka

framleis

adverb

Opphav

norrønt framleiðis; jamfør -leis

Tyding og bruk

som enno varer (eller varte) ved;
Døme
  • lova gjeld framleis;
  • den gongen galdt framleis den gamle lova;
  • han er framleis den same;
  • det skal framleis vere slik

fest 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med ferie

Tyding og bruk

  1. religiøs høgtid
  2. selskapeleg samkome, kalas;
    Døme
    • gå på fest;
    • invitere heile familien til fest;
    • ta seg ein fest;
    • festen varte til langt på natt
  3. Døme
    • det var ein fest å kome dit;
    • livet med deg er ein fest

diske 1

diska

verb

Opphav

jamfør norrønt uppdiskaðr ‘lagd på fat’; av disk (1 i eldre tyding ‘matfat’

Tyding og bruk

setje fram (rikeleg med) mat og drikke;

Faste uttrykk

  • diske opp med
    varte opp med (noko)

bordsete

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å sitje til bords
    Døme
    • bordseta varte fleire timar