Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

støte, støyte

verb

Opphav

norrønt steyta

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • støte stokken i golvet;
    • støte spydet i noe(n)
  2. Eksempel
    • støte alle fra seg;
    • støte kule;
    • støte båten fra land;
    • støte opp døra
  3. Eksempel
    • vidda støter opp til noen høye topperligger opp til;
    • forskjellige problemer støtte tilkom til;
    • støte mot en mur av uvilje;
    • støte på grunn;
    • støte sammen;
    • støte mot hverandre
  4. blåse kort og kraftig
    Eksempel
    • støte i nesen;
    • støte i et horn
  5. Eksempel
    • bli støtt over noe;
    • jeg mente ikke å støte deg
    • som adjektiv i presens partisipp: som vekker uvilje, ubehag
      • virke støtende;
      • en støtende bemerkning

Faste uttrykk

  • støte an mot
    komme i konflikt med
  • støte bort
    vise (noen) bort
  • støte på
    tilfeldig treffe på
  • støte ut
    vise bort, utelukke

pik

substantiv intetkjønn

Opphav

lavtysk, fra fransk pique ‘spyd’; jamfør pikere

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha et pik til en

fredsbevegelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

bevegelse som har som mål å motvirke hat og uvilje mellom folkene, og særlig å motarbeide krig som middel til å avgjøre konflikter mellom stater

fiendskap

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Betydning og bruk

strid, konflikt eller uvilje mellom to eller flere parter;
Eksempel
  • leve i fiendskap med naboen;
  • det har lenge vært fiendskap mellom nabolandene

beist, best 1

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk; av latin bestia ‘dyr, vilt dyr, udyr’

Betydning og bruk

  1. vilt og farlig dyr;
    uvanlig stort dyr
    Eksempel
    • et beist av en bjørn
  2. husdyr;
    krøtter, særlig storfe
  3. brukt som skjellsord om eller til folk eller dyr som vekker uvilje
    Eksempel
    • ditt beist!
    • et pågående beist av en selger
  4. noe som er uvanlig stort i sitt slag
    Eksempel
    • et stort og tungt beist av en telefon

aversjon

substantiv hankjønn

Uttale

aversjoˊn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

sterk motvilje, uvilje
Eksempel
  • vise aversjon mot noe;
  • aversjon mot noen

Nynorskordboka 32 oppslagsord

gråe 1

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å vere grå;
    gråleik, gråfarge;
    grå flekk;
    Døme
    • ein gråe i lufta;
    • ein gråe i vêret
  2. spak vind
  3. Døme
    • det er ein gråe mellom dei

barriere

substantiv hankjønn

Uttale

bariæˋre

Opphav

frå fransk; av barre

Tyding og bruk

  1. Døme
    • lage ein barriere av bildekk
  2. i overført tyding: noko som hindrar kontakt
    Døme
    • sosiale barrierar;
    • tiltaket vart møtt med ein barriere av uvilje

ål 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt áll;

Tyding og bruk

fisk(eart) i ålefamilien med slangeliknande kropp;
Anguilla anguilla
Døme
  • sleip som ein ålom sleip el. utkropen person;
  • vri seg som ein ålkvi seg, vise tydeleg uvilje

unåde

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • falle, kome, vere, liggje i unåde hos nokonfå, ha nokon imot seg;
  • gje seg over på nåde og unådeutan vilkår

telefonskrekk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

uvilje mot eller (sjukleg) skrekk for å bruke telefon

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    òg i overført tyding: kollidere
    • støyte mot kvarandre;
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    òg overført tyding: tilfeldig treffe på
    • støyte på grunn
  • støyte saman
    kome (tilfeldig) borti;
    òg: bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort, stengje ute

stygge 3, styggje

stygga, styggja

verb

Opphav

norrønt styggja

Tyding og bruk

skape redsle eller mothug i;
støyte frå seg;
Døme
  • han stygde dei frå seg

Faste uttrykk

  • stygge folk av
    vekkje uvilje hos folk

styggjast, styggast

verb

Opphav

norrønt styggjast

Tyding og bruk

halde seg borte av redsle eller mothug
Døme
  • dei stygdest frå henne

Faste uttrykk

  • styggjast ved
    få uvilje, vemjast ved

pikk 2

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk; frå fransk pique ‘spyd’

Tyding og bruk

Døme
  • ha ein pikk tilha uvilje mot, eit horn i sida til

fiendskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

strid, konflikt eller uvilje mellom to eller fleire partar;
Døme
  • det er open fiendskap mellom dei