Bokmålsordboka
uvilje
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en uvilje | uviljen | uviljer | uviljene |
Betydning og bruk
- det å ikke være villig til noe;
Eksempel
- han viste uvilje mot å hjelpe;
- tiltaket blir stoppet av politisk uvilje