Bokmålsordboka
uvillighet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uvillighet | uvilligheten | uvilligheter | uvillighetene |
| hunkjønn | ei/en uvillighet | uvilligheta | ||
Betydning og bruk
det ikke å ville, det å sette seg imot, uvilje (2)
Eksempel
- det er ikke uvillighet som får meg til å si nei