Bokmålsordboka
uvillighet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en uvillighet | uvilligheten | uvilligheter | uvillighetene |
| hunkjønn | ei/en uvillighet | uvilligheta | ||
Betydning og bruk
Eksempel
- det er ikke uvillighet som får meg til å si nei;
- det største hinderet er folks uvillighet til å endre atferd