Bokmålsordboka
pikere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å pikere | pikerer | pikerte | har pikert | piker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| pikert + substantiv | pikert + substantiv | den/det pikerte + substantiv | pikerte + substantiv | pikerende |
Opphav
av fransk piquer ‘stikke’Betydning og bruk
Eksempel
- føle seg pikert over noe