Bokmålsordboka
fiendskap
substantiv hankjønn eller intetkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en fiendskap | fiendskapen | fiendskaper | fiendskapene |
| intetkjønn | et fiendskap | fiendskapet | fiendskap | fiendskapafiendskapene |
Betydning og bruk
strid, konflikt eller uvilje mellom to eller flere parter;
Eksempel
- leve i fiendskap med naboen;
- det har lenge vært fiendskap mellom nabolandene