Bokmålsordboka
uvennskap
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et uvennskap | uvennskapet | uvennskap | uvennskapauvennskapene |
Betydning og bruk
- svært dårlig forhold, bitterhet, fiendskap
Eksempel
- det oppstod et langvarig uvennskap mellom dem
- krangel (1, strid (1, slåsskamp
Eksempel
- stadig bråk og uvennskap mellom barna