Nynorskordboka
uvenskap, uvennskap
substantiv inkjekjønn eller hankjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein uvennskap | uvennskapen | uvennskapar | uvennskapane |
| ein uvenskap | uvenskapen | uvenskapar | uvenskapane | |
| inkjekjønn | eit uvennskap | uvennskapet | uvennskap | uvennskapa |
| eit uvenskap | uvenskapet | uvenskap | uvenskapa | |
Tyding og bruk
uvenleg eller fiendtleg tilhøve;
Døme
- det har vore lang uvenskap i familien;
- få slutt på uvenskapen mellom grannane