Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
58 treff

Bokmålsordboka 29 oppslagsord

øvrig

adjektiv

Opphav

lavtysk overich, samme opprinnelse som tysk übrig; beslektet med over

Betydning og bruk

  1. som er igjen, som utgjør en rest, det eller de andre
    Eksempel
    • fem personer ble syke, mens de øvrige holdt seg friske;
    • hun lot det øvrige arbeidet ligge til neste dag
  2. Eksempel
    • for øvrig er han ikke interessert i politikk

Faste uttrykk

  • for øvrig
    med hensyn til det, de andre, ellers
    • for øvrig er alle friske
Artikkelside

utskriving, utskrivning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • utskriving av vernepliktige;
  • utskriving av friske pasienter
Artikkelside

utskrive

verb

Betydning og bruk

  1. mest som adjektiv i perfektum partisipp: kalle til tjeneste, skrive ut
    Eksempel
    • bli utskrevet til krigstjeneste;
    • utskrevne mannskaper
  2. gi skriftlig tillatelse til å forlate
    Eksempel
    • hun utskriver de friske pasientene på mandag
  3. bare som adjektiv i perfektum partisipp: skrive ferdig, fylle med skrift
    Eksempel
    • utskrevne kladdebøker
Artikkelside

takt 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

latin tactus ‘berøring, følelse, virkning’

Betydning og bruk

  1. om mennesker: rytmisk bevegelse, regelmessig gange
    Eksempel
    • komme ut av takt(en);
    • ta, holde takten;
    • gå, ro i (rask, langsom) takt
    • i uttrykk som
      • vise gode, friske, lovende takter
    • om forbrenningsmotor: bevegelse som utføres under gang
  2. rytmisk lyd, rytmiske forhold i musikk og tale
    Eksempel
    • vogge i takt med skinneskjøtene, melodien
  3. enhet som et musikkstykke kan deles inn i (egentlig om dirigentens slag med taktstokken mot bordet)
    Eksempel
    • slå takten
    • taktart
      • ⁴⁄₄ takt skrives ofte C
  4. litt. versefot
Artikkelside

stum

adjektiv

Opphav

lavtysk; beslektet med stamme (3

Betydning og bruk

  1. som ikke kan eller vil snakke
    Eksempel
    • de fikk se stumme tale, vanføre bli friske – Matt 15,31;
    • være stum som en østers
  2. uten ord
    Eksempel
    • en stum hilsen;
    • i blikket lå det en stum bønn;
    • stum sorg, fortvilelse
  3. som ikke uttales
    Eksempel
    • ‘t’ er stum i ‘det’
Artikkelside

fraspark

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

særlig i idrett: det å sparke ifra
Eksempel
  • friske fraspark;
  • kraftige fraspark
Artikkelside

farge 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. synsinntrykk av lys med forskjellig bølgelengde og intensitet;
    Eksempel
    • alle regnbuens farger;
    • rommet er malt i lyse farger;
    • skifte farge
  2. stoff eller oppløsning med en viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i en kortstokk (kløver, spar, ruter eller hjerter)
    Eksempel
    • melde en farge;
    • følge farge
  4. Eksempel
    • aviser med en bestemt politisk farge

Faste uttrykk

  • bekjenne farge
    • i kortspill: spille ut et kort i samme farge som det som allerede er spilt ut
    • i overført betydning: vise sitt sanne vesen eller sine egentlige motiver
      • være varsom med å bekjenne farge i politikken
  • de norske fargene
    fargene i det norske flagget (rødt, hvitt og blått) brukt som symbol for Norge, særlig representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer de norske fargene
  • sette farge på
    friske opp
    • sette farge på byen;
    • tilhengerne satte farge på kampen
  • ta farge av
    bli preget av
    • barn tar farge av omgivelsene
  • vise farge
    åpenbare hva en står for eller er god for
    • juniorene viser farge i EM;
    • politikeren har for lengst vist farge
Artikkelside

estragon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra latin; av gresk ‘drake-urt’

Betydning og bruk

  1. flerårig kurvplante med lange, smale blader;
    Artemisia dracunculus
  2. friske eller tørkede blader av estragon (1) brukt som krydder
    Eksempel
    • smak til med finhakket estragon
Artikkelside

dekorasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av dekorere

Betydning og bruk

  1. det å dekorere
    Eksempel
    • dekorasjon av bordet
  2. gjenstand til pryd eller pynt (2;
    Eksempel
    • en dekorasjon av friske blomster;
    • bruke kongler og hjerter som dekorasjon
  3. malte kulisser og bakteppe på scene
    Eksempel
    • scenen var dekket med store dekorasjoner i metall
  4. orden (5), medalje eller lignende;
    Eksempel
    • overrekkelsen av dekorasjonen fant sted på fredag
Artikkelside

Nynorskordboka 29 oppslagsord

takt 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

latin tactus ‘røring’

Tyding og bruk

  1. rytmisk rørsle, gang
    Døme
    • kome ut av takt;
    • ta, halde takta;
    • gå, ro i (rask, langsam) takt
  2. rytmisk lyd
    Døme
    • vogge i takt med melodien, toget
  3. tidseining som eit musikkstykke kan delast inn i;
    grunnskjema for noteverdiar og aksentar som tener som skjelett for rytmen, og som finst gjennom (ein del av) eit musikkstykke
    Døme
    • ein vals går i ¾ takt;
    • dirigenten slår takta
  4. grafisk attgjeving av ei takt (1, 3);
    rom mellom to loddbeine strekar i noteskrift
  5. minste (tids)eining som ei fast oppatt-teken (rytmisk) rørsle finst i;
    (verse)fot

Faste uttrykk

  • i takt med
    til same tid, i same rytme som
Artikkelside

fråspark

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

særleg i idrett: det å sparke frå
Døme
  • ha kraftige fråspark;
  • friske fråspark
Artikkelside

forfriske

forfriska

verb

Opphav

av for- (2 og frisk (2

Tyding og bruk

kveikje, friske opp, live opp, leske;
jamfør forfriskande
Døme
  • forfriske seg med brus
Artikkelside

ferske

ferska

verb

Opphav

av tysk frischen

Tyding og bruk

  1. gjere fersk eller frisk igjen;
    nye, friske
    Døme
    • ferske opp att
  2. raffinere ved oksidasjon, særleg for å lage om råjern til smijern og stål
  3. overraske nokon på fersk gjerning
    Døme
    • ferske tjuven på lageret;
    • bli ferska i å smugrøykje
Artikkelside

farge 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. synsintrykk av lys med forskjellig bølgjelengd og intensitet;
    Døme
    • fargane raudt og blått;
    • lyse og mørke fargar;
    • skifte farge;
    • huset er lyst på farge;
    • ho hadde fått farge etter ein dag i sola
  2. stoff eller oppløysning med ein viss farge (1, 1);
  3. type kort (1, 2) i ein kortstokk (spar, kløver, ruter eller hjarter)
    Døme
    • motspelaren følgjer fargen
  4. Døme
    • ha ein politisk farge

Faste uttrykk

  • dei norske fargane
    fargane i det norske flagget (raudt, kvitt og blått) brukt som symbol for Noreg, særleg representert av idrettsfolk
    • laget forsvarer dei norske fargane
  • setje farge på
    friske opp
    • dansarane sette farge på kvelden
  • ta farge av
    bli prega av
    • ord og uttrykk tek farge av tid og miljø
  • vise farge
    openberre kva ein står for eller er god for
    • det var viktig å få dei til å vise farge
Artikkelside

fargeglad

adjektiv

Tyding og bruk

  1. glad i friske fargar
    Døme
    • fargeglade huseigarar
  2. som har friske fargar
    Døme
    • fargeglade kostyme
Artikkelside

estragon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin; av gresk ‘drake-urt’

Tyding og bruk

  1. fleirårig korgplante med lange, smale blad;
    Artemisia dracunculus
  2. friske eller tørka blad av estragon (1) brukte som krydder
    Døme
    • varm smør og estragon i ei lita gryte
Artikkelside

drukken

adjektiv

Opphav

perfektum partisipp av drikke (3

Tyding og bruk

  1. sterkt påverka av alkohol;
    Døme
    • han er godt drukken;
    • eg var så drukken at eg ikkje kunne stå på beina
  2. ikkje i stand til å tenkje klart;
    Døme
    • drukken av glede
  3. heilt full eller gjennomsyra av
    Døme
    • ein vårdag drukken av sol og friske lukter
Artikkelside

al fresco

adverb

Uttale

al fresˊko

Opphav

italiensk ‘på det friske’; smh med freske

Tyding og bruk

om veggmålarstykke: på våt mur; motsett al secco
Døme
  • måle al fresco
Artikkelside
Side 3 av 3