Nynorskordboka
raffinere
raffinera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å raffineraå raffinere | raffinerer | raffinerte | har raffinert | raffiner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| raffinert + substantiv | raffinert + substantiv | den/det raffinerte + substantiv | raffinerte + substantiv | raffinerande |
Opphav
frå fransk eller italiensk; opphavleg ‘forfine’Tyding og bruk
- det å arbeide ut eit råstoff, til dømes sukker, olje, til ferdig vare;
Døme
- raffinere uran;
- fabrikken raffinerte oljeprodukt
- gjere finare eller betre;utvikle
Døme
- ho raffinerte kunsten sin;
- vi må raffinere ideane betre