Bokmålsordboka
dekor
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dekor | dekoren | dekorer | dekorene |
Uttale
dekoˊr; dekåˊrOpphav
fra fransk; av latin decus, genitiv decorisBetydning og bruk
dekorasjon eller kunstnerisk mønster på brukskunst, rom eller lignende;
Eksempel
- håndmalt dekor;
- fargerik dekor i alle rom;
- dekor på porselen