Bokmålsordboka
utskriving
substantiv hunkjønn eller hankjønn
utskrivning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en utskriving | utskrivingen | utskrivinger | utskrivingene |
| en utskrivning | utskrivningen | utskrivninger | utskrivningene | |
| hunkjønn | ei/en utskriving | utskrivinga | utskrivinger | utskrivingene |
| ei/en utskrivning | utskrivninga | utskrivninger | utskrivningene | |
Betydning og bruk
- det å produsere offisielt skriv, dokument eller lignende;
Eksempel
- utskriving av pass
- det å skrive ut (2) ved hjelp en skriver
Eksempel
- utskriving av programmet
- det å skrive ut (3)
Eksempel
- utskriving av vernepliktige
- det å skrive ut (4)
Eksempel
- utskriving av friske pasienter