Artikkelside

Nynorskordboka

takt 1

substantiv hokjønn eller hankjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein takttaktentaktartaktane
hokjønnei takttaktataktertaktene

Opphav

av latin tactus ‘det å røre ved’

Tyding og bruk

  1. i musikk: eining med ein viss grunnrytme;
    organisering av tidseiningane som eit musikkstykke kan delast inn i
    Døme
    • dirigenten slår takta;
    • spele nokre takter av låta;
    • ein vals går i ¾ takt
  2. i metrikk: versefot
  3. rytmisk rørsle, lyd eller gang;
    samsvar med ein viss rytme eller rørsle
    Døme
    • kome ut av takt;
    • halde takta;
    • dei gjekk i rask takt;
    • ho rodde i langsam takt;
    • vogge i takt med melodien;
    • hjartet slo i rask takt
  4. stempelslag i forbrenningsmotor;
  5. tempo, fart
    Døme
    • auke takta på bustadbygginga
  6. prestasjon eller dugleik som ein kan observere;
    tendens
    Døme
    • syne gode takter;
    • syne lovande takter;
    • eit lag som syner heilt nye takter