Nynorskordboka
ferske
ferska
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å ferskaå ferske | ferskar | ferska | har ferska | fersk!ferska!ferske! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ferska + substantiv | ferska + substantiv | den/det ferska + substantiv | ferska + substantiv | ferskande |
Opphav
av tysk frischenTyding og bruk
- gjere fersk eller frisk igjen;nye, friske
Døme
- ferske opp att
- raffinere ved oksidasjon, særleg for å lage om råjern til smijern og stål
- overraske nokon på fersk gjerning
Døme
- ferske tjuven på lageret;
- bli ferska i å smugrøykje