Avansert søk

181 treff

Bokmålsordboka 72 oppslagsord

stille 2

adjektiv

Opphav

trolig fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. som er i ro
    Eksempel
    • stille vann har dypest grunnen som sier lite, kan ofte være tenksom og skarpsindig;
    • nå står det helt stille for megjeg greier ikke å tenke klart;
    • fjorden lå blikk stille;
    • sitte stiv og stille
  2. uten bråk (2, uro
    Eksempel
    • tie stilleslutte å snakke;
    • han er så stille og beskjeden;
    • et stille og fredelig sted;
    • det var helt stille i huset;
    • snøen falt tett og stille;
    • stille i dørenese dør;
    • stille i trappa;
    • leve stille og rolig;
    • politiet har hatt en stille helg

Faste uttrykk

  • den stille uke
    uka fra palmesøndag til påskeaften (da musikk og andre gledestegn var borte fra gudstjenesten i eldre tid)
  • i det stille
    i all hemmelighet
  • stille interessent
    sleeping partner
  • stille mobilisering
    mobilisering uten offentlig kunngjøring

overspising

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å overspise
Eksempel
  • være plaget av indre uro som fører til overspising

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk ire ‘angre, grue for’

Betydning og bruk

uro, urolig iver, engstelse
Eksempel
  • kjenne en ir i seg

mot 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt moðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Betydning og bruk

  1. det å være modig og uredd;
    mental styrke til å våge noe;
    selvtillit
    Eksempel
    • ha mot til å gjøre noe;
    • fatte nytt mot;
    • holde motet oppe;
    • mist ikke motet!
    • ta mot til seg;
    • motet sviktet henne
  2. sinnsstemning, humør
    Eksempel
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noe
    ha lyst til noe (fordi en tror en mestrer det)
  • meningers mot
    egne, sterke meninger
    • hun har alltid hatt sine meningers mot
  • til mote
    til sinns;
    i et bestemt humør
    • han var ille til mote;
    • hun følte seg bedre til mote
  • være ved godt mot
    ha godt håp;
    se lyst på situasjonen

nervøsitet

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk

Betydning og bruk

det å være nervøs;
psykisk uro;
Eksempel
  • være plaget av nervøsitet

idke 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av idke (2

Betydning og bruk

urolig venting;

heksegryte

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. i folketro: gryte (1) brukt av heks (1) til å koke tryllemidler i
  2. i overført betydning: sted preget av hektisk uro eller forvirring
    Eksempel
    • OL-byen var en sydende heksegryte

nage

verb

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt naga ‘gnage’

Betydning og bruk

plage psykisk
Eksempel
  • han nages av vond samvittighet;
  • hun var naget av uro
  • brukt som adjektiv:
    • en nagende tvil

mage 1, mave

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt magi

Betydning og bruk

  1. sekkformet utvidelse av fordøyelseskanalen;
    Eksempel
    • kua har fire mager
  2. fellesbetegnelse for magesekk og tarmkanal
    Eksempel
    • ha vondt i magen;
    • luft i magen
  3. avføring
    Eksempel
    • ha dårlig mage;
    • treg mage;
    • hard mage;
    • løs mage
  4. overkroppens forside mellom brystet og underlivet;
    Eksempel
    • ligge på magen;
    • mage og rygg;
    • gå med bar mage
  5. utbuling av magen (1, særlig på grunn av fedme eller graviditet;
    (stor) vom (2)
    Eksempel
    • begynne å få mage;
    • kvinner med barn i magen
  6. i overført betydning: område i mageregionen, der en synes å merke følelser som spenning, uro og lignende
    Eksempel
    • kjenne et sug i magen;
    • det kribler i magen;
    • det knøt seg i magen;
    • barn som går med en klump i magen og gruer seg til jul

Faste uttrykk

  • gå med en … i magen
    ha ambisjoner om å bli (det nevnte)
    • studenter som går med en gründer i magen
  • ha is i magen
    være kald og rolig i en kritisk situasjon;
    ikke miste fatningen;
    holde hodet kaldt
  • ha sommerfugler i magen
    ha kriblende følelse i magen på grunn av spenning;
    være nervøs
  • på tom mage
    uten å ha spist
    • arbeide på tom mage

kompensere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin compensare ‘veie opp’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • økte utgifter må kompenseres ved høyere priser;
    • tapt arbeidsfortjeneste vil bli kompensert
  2. i fysikk: utjevne (for eksempel feil på måleutstyr)
  3. motvirke en mangel eller svakhet med å styrke andre funksjoner eller egenskaper
    Eksempel
    • kompensere for sin indre uro med å være sykelig ryddig

Nynorskordboka 109 oppslagsord

opprør

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk rør; samanheng med røre (2

Tyding og bruk

  1. organisert motstand, ofte valdeleg, mot styresmaktene;
    Døme
    • folket gjorde opprør mot juntaen;
    • eit væpna opprør
  2. sterk protest mot autoritet eller norm
    Døme
    • eit opprør mot sedvanen;
    • tenåringen gjorde opprør mot dei strenge reglane heime
  3. sterk reaksjon eller sinnsrørsle;
    uro
    Døme
    • meldinga gjorde at ho kom i opprør;
    • salen var i opprør

otte 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt ótti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha otte for at krigen skal kome
  2. Døme
    • ha age og otte for presten
  3. det å kjenne noko på seg på førehand;
    Døme
    • eg hadde ein otte for det

Faste uttrykk

  • liggje på otte
    liggje og engste seg for noko som kan hende;
    liggje på ank
    • eg låg på otte heile natta

ottast

verb

Opphav

norrønt óttast; av otte (2

Tyding og bruk

kjenne uro;
vere redd;
Døme
  • ho ottast ingen;
  • ottast for framtida

ottesam

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt óttasamligr; av otte (2

Tyding og bruk

som ventar i uro;
Døme
  • vere ottesam for alle ting

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av ire (2; truleg påverka av hir

Tyding og bruk

otte, uro i hugen
Døme
  • ho hadde ein vond ir i seg

mot 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt móðr ‘uro i sinnet, harme, mot’

Tyding og bruk

  1. det å vere modig og uredd;
    mental styrke til å våge noko;
    sjølvtillit
    Døme
    • ha mot til å gjere noko;
    • miste motet;
    • halde motet oppe;
    • setje mot i nokon;
    • få nytt mot;
    • ta mot til seg;
    • drikke seg til mot
  2. sinnsstemning, humør;
    huglag
    Døme
    • friskt mot!

Faste uttrykk

  • ha mot på noko
    ha lyst til noko (fordi ein trur ein meistrar det)
  • meingars mot
    eigne, sterke meiningar
    • ei sterk kvinne med meiningars mot
  • til mote
    til sinns;
    med eit visst humør
    • korleis er du til mote?
    • vere ille til mote
  • vere ved godt mot
    ha god von;
    sjå lyst på situasjonen

nervøsitet

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk

Tyding og bruk

det å vere nervøs;
psykisk uro;
Døme
  • vere plaga av nervøsitet

lette 3

letta

verb

Opphav

norrønt létta; jamfør lett

Tyding og bruk

  1. gjere lettare;
    gjere mindre vanskeleg
    Døme
    • lette ei bør;
    • maskinen vil lette arbeidet ein god del;
    • lette tilgjenget til høgare utdanning
  2. frigjere (frå plager og uro);
    gjere mindre trykkjande, lindre, mildne
    Døme
    • lette trykket i behaldaren;
    • eg skulle gjerne letta sorga for deg;
    • eg kjende meg veldig letta etter at eksamenen var over
  3. Døme
    • bli letta for pengar
  4. lyfte litt;
    heve (seg)
    Døme
    • lette på skapet for å kike under;
    • lette på loket;
    • flyet letta frå rullebana;
    • vi får snart lette på oss og kome oss heim
  5. Døme
    • skodda letta;
    • det lettar opp

Faste uttrykk

  • lette anker
    dra inn anker
  • lette hjartet
    fortelje noko som har tyngt ein, slik at ein får det betre
    • eg treng å få letta hjartet mitt
  • lette samvitet
    vedgå noko som har gjeve ein dårleg samvit, slik at ein får det betre
  • puste letta ut
    kunne slappe av etter at noko vanskeleg eller ubehageleg er overstått eller avverja

lett

adjektiv

Opphav

norrønt léttr

Tyding og bruk

  1. som har etter måten lita vekt;
    motsett tung (1)
    Døme
    • ei lett bør;
    • han er blitt fleire kilo lettare det siste året;
    • vere kledd i lette sommarklede
  2. enkel;
    motsett vanskeleg
    Døme
    • eit lett arbeid;
    • vere eit lett bytte for nokon;
    • det er det lett for deg å seie!
    • dei er lette å lure
  3. svak, mild;
    liten
    Døme
    • dei fekk ei lett straff;
    • det var lett regn under turen;
    • eg åt berre eit lett måltid før eg la meg;
    • dei fekk berre lett feber og litt hoste
  4. brukt som adverb: til ein viss grad, litt
    Døme
    • kjøtet skal brunast lett;
    • elevane var lettare forvirra etter forklaringa;
    • han vart berre lettare skadd
  5. Døme
    • ha eit lyst og lett sinn
  6. utan å anstrengje seg;
    Døme
    • gå med lette steg
    • brukt som adverb:
      • samtala glei lett
  7. om mat og drikke: som inneheld relativt lite kaloriar samanlikna med originalen
  8. brukt som adverb: utan særleg grunn eller påverknad
    Døme
    • ho blir lett sint

Faste uttrykk

  • bli vegen og funnen for lett
    bli vurdert og avvist
  • ha lett for det
    ha gode evner;
    vere oppvakt
  • lett bris
    svak vind med styrke frå 3,4 til 5,4 meter per sekund
  • lett musikk
    musikk som ikkje er krevjande;
    underhaldningsmusikk
  • lett om hjartet
    glad til sinns, utan uro i seg
  • lett på foten
    stø og rask i gonga;
    snarføtt
  • lett på handa
    som gjer noko varleg og nøye
  • lett på tå
    med lette fotrørsler
  • lett som ei fjør
    med veldig låg vekt
  • lettare sagt enn gjort
    vanskelegare å gjere enn det ser ut til
  • ta lett på
    handsame eller vurdere overflatisk
    • ho tok litt lett på arbeidsoppgåvene

ideleg

adjektiv

Opphav

norrønt iðu(g)ligr

Tyding og bruk

  1. som hender jamt;
    som ofte tek seg opp att;
    Døme
    • ideleg uro og strid
  2. eine og aleine;
    Døme
    • berre ideleg lygn