Bokmålsordboka
heks
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en heks | heksen | hekser | heksene |
| hunkjønn | ei/en heks | heksa | ||
Opphav
av lavtysk hex, av tysk Hexe, trolig opprinnelig ‘skogvette’; beslektet med hage (1 med betydning ‘gjerde’Betydning og bruk
- om eldre forhold: kvinne som en trodde stod i pakt med djevelen og kunne øve trolldom;
Eksempel
- bli dømt som heks og brent på bål
- ondskapsfull, stygg kvinne
Eksempel
- hun er en ordentlig heks