Bokmålsordboka
ir
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ir | iren | irer | irene |
Opphav
av nynorsk ire ‘angre, grue for’Betydning og bruk
uro, urolig iver, engstelse
Eksempel
- kjenne en ir i seg
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en ir | iren | irer | irene |