Avansert søk

58 treff

Bokmålsordboka 24 oppslagsord

bardus

adjektiv

Opphav

fra lavtysk, eller nederlandsk; lydord

Betydning og bruk

Eksempel
  • et bardust innfall;
  • barduse spørsmål

impuls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin impulsus ‘støt, tilskyndelse’, av impellere ‘støte til, skyve fram’

Betydning og bruk

  1. innskytelse, innfall
    Eksempel
    • handle ut fra en plutselig impuls
  2. idé eller inspirasjon som setter i gang en utvikling eller prosess
    Eksempel
    • de er påvirket av impulser fra utlandet;
    • skifte miljø og få nye impulser
  3. kortvarig støt av elektrisk energi;
  4. i fysikk: produkt av en kraft og den tiden kraften virker;

kaprise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk capriccio

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han hadde sine kapriser
  2. musikkstykke i fri form og med livlig karakter;
    Eksempel
    • en kaprise i D-dur

kaprisiøs

adjektiv

Opphav

fra fransk; jamfør kaprise

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • han kom stadig med kaprisiøse ytringer
  2. Eksempel
    • kapriøse melodiske innfall

innfallsmetode

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

usystematisk framgangsmåte basert på innfall (1)
Eksempel
  • gjøre noe etter innfallsmetoden

innfallsrik

adjektiv

Betydning og bruk

rik på innfall (1)

hugskott

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt hugskot; jamfør hug

Betydning og bruk

plutselig tanke;
innfall, idé
Eksempel
  • ideen var ikke et flyktig hugskott

happening

substantiv hankjønn

Uttale

hæpˊpening

Opphav

fra engelsk ‘hending’

Betydning og bruk

  1. forestilling der deltakerne uten noen bestemt plan spiller og handler etter følelser og innfall, ofte med medvirkning fra publikum
  2. begivenhet, hendelse, storhending
    Eksempel
    • på fredag starter vinterens store happening

grille 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra latin; opprinnelig gresk ‘gresshoppe’

Betydning og bruk

underlig innfall, fiks idé, nykke
Eksempel
  • sette griller i hodet på noen

vill

adjektiv

Opphav

norrønt villr

Betydning og bruk

  1. udyrket, utam;
    som vokser, lever i fri naturtilstand
    Eksempel
    • ville dyr og planter;
    • temme en vill hest;
    • i vill tilstand
    • som adverb:
      • planter som vokser vilt
  2. Eksempel
    • ville fjellet;
    • Det ville vestense Vesten
  3. forvillet;
    som ikke kan orientere seg
    Eksempel
    • døgnvill , rådvill;
    • gå seg vill;
    • fare vill
    • som adverb:
      • vilt fremmede menneskerhelt ukjente
  4. Eksempel
    • bli vill og gal;
    • være vill av seg;
    • ville barn;
    • en vill dans;
    • vill av begeistring, raseri;
    • være vill etter noe;
    • føre et vilt liv
    • som adverb, brukt forsterkende:
      • være vilt begeistret
  5. Eksempel
    • vill forvirring;
    • være på vill flukt;
    • et vilt innfall;
    • en vill plan
    • som adverb:
      • slå vilt om seg;
      • vill streikspontan streik som ikke er i samsvar med avtalene i arbeidslivet ; se streik;
      • ville rykterutrolige

Nynorskordboka 34 oppslagsord

idémakar, idemakar

substantiv hankjønn

Opphav

av idé i tydinga ‘innfall’ og -makar

Tyding og bruk

person som kjem med idear

idé, ide 2

substantiv hankjønn

Opphav

av gresk idea ‘utsjånad, art, form, omgrep’

Tyding og bruk

  1. (klar) førestilling;
    Døme
    • han hadde ingen idé om kva det dreidde seg om
  2. Døme
    • ha merkelege idear;
    • ein fiks idé
  3. (grunnleggjande og gjerne original) tanke, plan eller utkast
    Døme
    • ideen til dramaet
  4. hovudtanke
    Døme
    • ideen i diktet
  5. i filosofi: abstrakt og evig omgrep;
    uforanderleg mønster;

bardus

adjektiv

Opphav

frå lågtysk; lydord

Tyding og bruk

Døme
  • eit bardust innfall

kvime

kvima

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

jamfør norrønt hvima eptir ‘nøle’

Tyding og bruk

  1. svive hit og dit
  2. ha mange innfall, nykker;

impulsiv

adjektiv

Tyding og bruk

  1. brå og lite gjennomtenkt
    Døme
    • ei impulsiv handling
  2. som handlar etter bråe innfall;
    som reagerer brått og spontant på noko
    Døme
    • ein impulsiv natur;
    • ho er så impulsiv

impuls

substantiv hankjønn

Opphav

av latin impulsus ‘støyt, tilskunding’, av impellere ‘støyte til, skuve fram’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho handla på rein impuls
  2. idé eller inspirasjon som set i gang ei utvikling eller ein prosess
    Døme
    • reise ut og få nye impulsar;
    • det nye miljøet gav dei mange nye impulsar
  3. kort støyt av elektrisk energi;
  4. i fysikk: produkt av ei kraft og tida ho verkar;

kaprise

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk capriccio

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ho var full av kaprisar
  2. musikkstykke i fri form og med livleg karakter
    Døme
    • ein kaprise i D-dur

innfallsrik

adjektiv

Tyding og bruk

rik på innfall (1)

innfallsmetode

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

usystematisk framgangsmåte bygd på innfall (1)
Døme
  • gjere noko etter innfallsmetoden

hugskot, hugskott

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hugskot; jamfør hug (1

Tyding og bruk

brå tanke;
innfall, idé
Døme
  • ho fekk eit merkeleg hugskot