Bokmålsordboka
impuls
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en impuls | impulsen | impulser | impulsene |
Opphav
av latin impulsus ‘støt, tilskyndelse’, av impellere ‘støte til, skyve fram’Betydning og bruk
- innskytelse, innfall
Eksempel
- handle ut fra en plutselig impuls
- idé eller inspirasjon som setter i gang en utvikling eller prosess
Eksempel
- de er påvirket av impulser fra utlandet;
- skifte miljø og få nye impulser
- kortvarig støt av elektrisk energi;
- i fysikk: produkt av en kraft og den tiden kraften virker;