Bokmålsordboka
grille 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en grille | grillen | griller | grillene |
| hunkjønn | ei/en grille | grilla | ||
Opphav
fra latin; opprinnelig gresk ‘gresshoppe’Betydning og bruk
underlig innfall, fiks idé, nykke
Eksempel
- sette griller i hodet på noen