Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
47 treff

Bokmålsordboka 25 oppslagsord

øre 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt eyra

Betydning og bruk

  1. den ytre synlige delen av høreorganet hos mennesker og dyr, øremusling
    Eksempel
    • ha store, utstående ører;
    • ha ringer i ørene;
    • en skal høre mye før ørene faller av! – brukt for å uttrykke sterk forundring eller ergrelse
  2. fellesbetegnelse på den ikke-synlige delen av høreorganet
    Eksempel
    • vaske seg i ørene;
    • ha voks i ørene;
    • få dotter i ørene
  3. øre (1, 2) brukt særlig med tanke på opptak og formidling av hørselsinntrykk
    Eksempel
    • en svak lyd nådde ørene;
    • høre dårlig på det høyre øret;
    • låne en øre – lytte til en;
    • ikke tro sine egne ører;
    • tale for døve ører;
    • slikt lyder rart for et norsk øre
  4. jamfør musikkøre, språkøre
    Eksempel
    • ha øre for musikk, for god språkføring
  5. utstående ørelignende del av noe;
    jamfør eseløre
    Eksempel
    • ørene på en gryte

Faste uttrykk

  • gå inn det ene øret og ut av det andre
    blir glemt like fort som en hører det
  • ha skarpe ører
    ha god hørsel
  • ha øre for
    ense etter, bry seg om (noe); ha sans for
  • holde i ørene
    passe strengt på (at en annen oppfører seg riktig)
  • i gjeld til opp over ørene
    med svært stor gjeld
  • ikke ville høre på det øret
    avvise noe som en annen nevner
  • ikke være tørr bak ørene
    (egentlig om nyfødte spedbarn, som er fuktige bak ørene) være for liten, for ung, for umoden
  • ikke ørens lyd å få
    mye støy
    • det var ikke ørens lyd å få i pausen på konserten
  • komme en for øre
    å få høre, få greie på (noe)
  • med et halvt øre
    (lytte) uten å høre skikkelig etter
  • sitte med lange ører
    lytte nysgjerrig
  • spisse ørene
    høre godt etter
  • tute ørene fulle med
    stadig ta opp igjen eller mase (på noen) (om noe)
  • vende det døve øret til
    ikke ville høre
  • være lutter øre
    lytte velvillig
Artikkelside

vise 2

verb

Opphav

norrønt vísa; beslektet med vis (2 egentlig ‘gjøre vis på’

Betydning og bruk

  1. la noen se;
    peke ut
    Eksempel
    • hun viste meg arbeidsplassen sin;
    • vise billetten, bankkortet;
    • vise en veien;
    • vise hvordan noe skal gjøres;
    • vise tenner – se tann;
    • termometeret viste 20 kuldegrader;
    • kongen viste seg på slottsbalkongen;
    • han har ikke vist seg på flere dager;
    • like å vise seg – kjekke seg;
    • vis deg nå som en mann! – stram deg opp!
    • det viste seg å være riktig;
    • skrammene vistes nesten ikke;
    • vise fram;
    • vise omkring, rundt;
    • vise til brevet, søknaden;
    • vise tilbake beskyldningene
  2. sende av sted, bort
    Eksempel
    • vise noen til en dyktig lege;
    • vis deg ikke her mer! – kom aldri hit mer
  3. gi bevis på, gi uttrykk for
    Eksempel
    • vise hva en duger til;
    • vise deltakelse, interesse, takknemlighet, tillit

Faste uttrykk

  • vise bort, ut
    befale å gå bort, ut
  • vise døra
    avvise, kaste ut
  • vise til rette
    også: irettesette
  • vise tilbake på
    peke tilbake på
Artikkelside

vintervei, vinterveg

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. vei som er farbar (bare) om vinteren
    Eksempel
    • vinterveien over Filefjell;
    • kjøre vinterveien over Mjøsisen

Faste uttrykk

  • vise vinterveien
    jage vekk, avvise noen
Artikkelside

tilbakevise

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • tilbakevise en påstand
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Betydning og bruk

  1. transitivt: vende (2, 1), dreie
    Eksempel
    • snu på hodet;
    • snu ryggen til en – også: avvise;
    • snu opp ned på noe;
    • snu seg i senga
  2. intransitivt: vende
    Eksempel
    • vi måtte snu på grunn av uvær

Faste uttrykk

  • snu om
    også: forandre framgangsmåte
Artikkelside

skyve

verb

Opphav

norrønt skúfa og skýfa

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • skyve en stol inntil bordet;
    • den ene drog, og den andre skjøv på;
    • skyve bort, fra seg, til side – også: avvise, prøve å bli kvitt
  2. refleksivt: bevege seg
    Eksempel
    • skyve seg framover på magen

Faste uttrykk

  • skyve til side
    også: trenge, sette (noen) til side
Artikkelside

rygg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hryggr

Betydning og bruk

  1. bakre del av overkroppen
    Eksempel
    • rette ryggen;
    • være bred over ryggen;
    • falle en i ryggen – angripe bakfra;
    • bak ens rygg – i ens fravær, slik at en er uvitende om noe
  2. øverste del av dyrekropp
    Eksempel
    • sitte på ryggen av en hest;
    • katten skyter rygg
  3. (øverste del av) langstrakt fjell, høydedrag og lignende fjellr-, åsr-
  4. del av stol, benk og lignende til å lene ryggen mot
  5. bakerste del av bok
    Eksempel
    • boka har hjørner og rygg av skinn
  6. del av klær som dekker ryggen
    Eksempel
    • jakka hadde hull i ryggen

Faste uttrykk

  • ha i ryggen
    kunne stole på (noen) til hjelp og støtte
  • ha ryggen fri
    være sikret retrettmulighet
  • ha sterk rygg
    tåle mye
  • legge ryggen til
    hjelpe til
  • med ryggen mot veggen
    være drevet tilbake til siste skanse
  • ta på ryggen
    ta på seg noe tungt, vanskelig
  • vende en ryggen
    avvise, svikte
Artikkelside

rejisere

verb

Opphav

fra latin egentlig ‘kaste tilbake’

Betydning og bruk

la stryke til eksamen
Artikkelside

refusere

verb

Opphav

fra fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundere

Betydning og bruk

Eksempel
  • refusere et manuskript
Artikkelside

forkaste

verb

Opphav

fra lavtysk eller tysk; av for- (2

Betydning og bruk

ikke godta;
vrake, avvise, støte bort
Eksempel
  • forslaget ble forkastet

Faste uttrykk

  • forkaste seg
    om berglag: foskyve seg vertikalt slik at laget blir brutt
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

øyra, øyre 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt eyra n

Tyding og bruk

  1. ytre, synlege delen av kvart av dei to høyreorgana hos menneske og virveldyr;
    Døme
    • ha store, utståande øyre;
    • ha ringar i øyra;
    • gjere tjukke øyre – låst ikkje høyre
    • brukt for å uttrykkje sterk undring eller forarging, i uttrykk:
      • ein skal høyre mykje før øyra dett av;
      • (til) opp over (el. under) øyra – i særs høg grad;
      • sitje i skuld (til) opp over (el. under) øyra
  2. samnamn på den ikkje synlege delen av høyreorganet med øyregangen, mellomøyret og det indre øyret (med høyrenerven)
    Døme
    • vaske seg i øyra;
    • ha voks i øyra;
    • få dottar i øyra;
    • det susar i øyra
  3. øyre (II,1 og 2) brukt særleg med tanke på at det tek opp og formidlar høyrselsinntrykk
    Døme
    • ein svak lyd nådde øyra;
    • leggje øyret til og lytte;
    • halde seg for øyra – dekkje øyra for å sleppe å høyre;
    • høyre dårleg på høgre øyret;
    • ha gode øyre;
    • han har ikkje øyre på den sida – han læst ikkje høyre noko
    • i mange faste uttrykk med tyding: evne, vilje til å høyre eller leggje merke til;
      velvilje, interesse for noko som blir sagt
      • ha øyra med seg;
      • høyre, lytte med eit halvt øyre – utan å høyre skikkeleg etter, utan konsentrasjon
  4. sans (for musikk, tonar)
    Døme
    • ha godt øyre
  5. utståande, øyreliknande del av noko
    Døme
    • øyra på ei gryte

Faste uttrykk

  • gå inn av det eine øyret og ut av det andre
    bli gløymd like snart som ein høyrer det
  • ha øyre for
    ha sans for
  • ha øyre for
    anse etter, bry seg om noko
  • ha øyret til
    få (nokon) til å lytte og anse på det som blir sagt
  • halde i øyra
    passe strengt på (at ein annan oppfører seg rett)
  • ikkje tørr bak øyra
    (eigl om nyfødd barn som er fuktig bak øyra) for liten, for ung, for umogen
  • ikkje vilje høyre på det øyret
    avvise noko som ein annan nemner
  • sitje med lange øyre
    høyre nysgjerrig etter (det som blir sagt)
  • spisse øyra
    (òg med andre verb) høyre godt etter
  • tute øyra fulle med
    stadig ta opp att eller mase på (nokon) (med noko)
Artikkelside

vinterveg

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. veg som (berre) er farande om vinteren
    Døme
    • vintervegen over Fillefjell;
    • køyre vintervegen over Mjøsisen
  2. i uttrykk:

Faste uttrykk

  • vise vintervegen
    avvise nokon, jage nokon vekk
Artikkelside

tilnærming

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å nærme seg til nokon (eller til kvarandre)
    Døme
    • tilnærming mellom aust og vest
  2. i overført tyding:
    Døme
    • seksuelle tilnærmingar;
    • gjere, avvise tilnærmingar
Artikkelside

snu 2

verb

Opphav

norrønt snúa

Tyding og bruk

  1. transitivt: flytte, vende (3, 1)
    Døme
    • snu båten opp mot vinden;
    • snu ryggen til – òg: avvise;
    • snu høyet
    • dra rundt
      • snu slipesteinen
    • rengje (2
      • snu trøya;
      • vere god å snu orda sine – ordleggje seg godt
    • refleksivt:
      • snu seg i senga;
      • snu opp ned på noko;
      • snu på hovudet
  2. intransitivt: fare attende (same vegen som ein kom);
    Døme
    • snu heim att;
    • dei måtte snu for vêret;
    • snu og vende på alle ting – saumfare, vere kritisk
    • peike i ei viss lei
      • den sida som snur ut
    • dreie
      • vinden snudde

Faste uttrykk

  • snu om
    òg: endre framgangsmåte
Artikkelside

skuve, skyve

skuva, skyva

verb

Opphav

norrønt skúfa og skýfa

Tyding og bruk

  1. flytte noko med å trykkje det framover;
    • skuve bordet attåt veggen;
    • skuve båten av – frå land
  2. refleksivt: flytte, røre seg
    • skuve seg framover på magen;
    • skuve bort, frå seg, til side(s) – òg: prøve å bli kvitt; avvise

Faste uttrykk

  • skuve til sides
    òg: setje, trengje (nokon) til sides
Artikkelside

rejisere

rejisera

verb

Opphav

frå latin av re- og jacere ‘kaste’

Tyding og bruk

  1. la stryke til eksamen
  2. om organisme: støyte bort transplantert organ
Artikkelside

refusere

refusera

verb

Opphav

frå fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundere

Tyding og bruk

vrake, ikkje godta, seie nei til, avvise
Døme
  • refusere eit manuskript
Artikkelside

framlegg

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

framlagd plan, skisse, idé eller liknande (til løysing, ordning eller lov);
Døme
  • framlegg til ny lov;
  • kome med framlegg om å …;
  • gjere framlegg om å …;
  • stø eit framlegg;
  • godta eit framlegg;
  • avvise eit framlegg;
  • eit godt framlegg;
  • det var eit dårleg framlegg
Artikkelside

forsmå

verb

Opphav

norrønt forsmá; frå lågtysk , opphavleg med tyding ‘gjere liten’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • forsmå ein friar;
    • bli forsmådd av nokon;
    • forsyn deg, om du ikkje forsmår
  2. brukt som adjektiv: som ikkje er gjensidig;
    som har blitt avvist
    Døme
    • forsmådd kjærleik;
    • forsmådde ekskjærastar
Artikkelside

forkaste

forkasta

verb

Opphav

frå lågtysk eller tysk; av for- (2

Tyding og bruk

ikkje godta;
vrake, avvise, støyte bort
Døme
  • forkaste framlegget;
  • kroppen forkasta det transplanterte organet

Faste uttrykk

  • forkaste seg
    om berglag: forskyve seg vertikalt slik at laget brest
Artikkelside
Side 2 av 3