Bokmålsordboka
vintervei, vinterveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vinterveg | vintervegen | vinterveger | vintervegene |
| en vintervei | vinterveien | vinterveier | vinterveiene |
Betydning og bruk
vei som holdes åpen om vinteren;
vei slik den er om vinteren;
vei som er laget til bare for vinteren
Eksempel
- vinterveien over Filefjell;
- dårlig brøytede vinterveier;
- tørre vinterveier;
- i gamle dager gikk det en brøytet vintervei over isen på Mjøsa
Faste uttrykk
- vise noen vinterveienjage noen vekk;
avvise noen;
sette noen på plass