Bokmålsordboka
vintervei, vinterveg
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en vinterveg | vintervegen | vinterveger | vintervegene |
| en vintervei | vinterveien | vinterveier | vinterveiene |
Betydning og bruk
- vei som er farbar (bare) om vinteren
Eksempel
- vinterveien over Filefjell;
- kjøre vinterveien over Mjøsisen
Faste uttrykk
- vise vinterveienjage vekk, avvise noen