Nynorskordboka
refusere
refusera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å refuseraå refusere | refuserer | refuserte | har refusert | refuser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| refusert + substantiv | refusert + substantiv | den/det refuserte + substantiv | refuserte + substantiv | refuserande |
Opphav
frå fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundereTyding og bruk
vrake, ikkje godta, seie nei til, avvise
Døme
- refusere eit manuskript