Nynorskordboka
refusere
refusera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å refuseraå refusere | refuserer | refuserte | har refusert | refuser! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
refusert + substantiv | refusert + substantiv | den/det refuserte + substantiv | refuserte + substantiv | refuserande |
Opphav
frå fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundereTyding og bruk
vrake, ikkje godta, seie nei til, avvise
Døme
- refusere eit manuskript