Artikkelside

Bokmålsordboka

refusere

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å refusererefusererrefusertehar refusertrefuser!
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
refusert + substantivrefusert + substantivden/det refuserte + substantivrefuserte + substantivrefuserende

Opphav

fra fransk; av latin refusus, perfektum partisipp av refundere

Betydning og bruk

Eksempel
  • refusere et manuskript