Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
119 treff
Bokmålsordboka
44
oppslagsord
klut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
klútr
Betydning og bruk
lite tøystykke
;
duk
Eksempel
hente en klut for å tørke opp sølet
;
vri opp kluten
;
legge en klut på pannen
;
forbinde såret med en
klut
;
feste en klut i halsen
som etterledd i ord som
gryteklut
halsklut
vaskeklut
Faste uttrykk
falle sammen som en klut
falle helt sammen
sette alle kluter til
sette alt inn
Artikkelside
lyr
2
II
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
svensk
lyra
;
fra
tysk
liren
‘vri, veive’
Betydning og bruk
ball
eller lignende
som blir sendt i en bueformet bane gjennom lufta
Eksempel
slå
lyr
Faste uttrykk
gi lyr
kaste en ball til værs til en medspiller (som slår den med et balltre)
ta lyr
ta en ball
eller lignende
fra lufta med hendene
Artikkelside
kaste seg
Betydning og bruk
slenge eller vri brått på kroppen
;
Se:
kaste
Eksempel
straks telefonen ringte kaster hun seg over den
;
han lå og kastet seg i sengen hele natten
;
keeperen kastet seg over ballen
Artikkelside
kaste
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kasta
Betydning og bruk
sende noe eller noen gjennom lufta med hånden eller et redskap
;
hive
(3)
;
slenge
(
2
II
, 1)
Eksempel
kaste terninger
;
han kastet kofferten på sofaen
;
de kastet jord på kisten
slenge eller legge fra seg
;
slippe
(4)
Eksempel
kaste alt en har i hendene
;
de kaster løvet i en haug
;
han kastet genseren på stolen
;
de kastet fram et forslag
;
trærne har kastet bladene
bevege brått
Eksempel
kaste
børsa til kinnet
;
de
kaster
seg ned
;
hun
kastet
bilen til side
vrake
Eksempel
du kaster bort tiden
;
de kastet regjeringen
;
han har kastet alle hemninger
sette
not
(
1
I)
eller
line
(3)
i sjøen
Eksempel
kaste
etter sild
sende
;
lage
Eksempel
kaste
skygge
;
lyden ble
kastet
tilbake
i overført betydning
: sende, overføre, skape
Eksempel
han prøver å kaste mistanken over på søsteren
;
de kastet frifinnelsen i tvil
flytte med makt
;
jage ut,
fordrive
Eksempel
de kastet ham i fengsel
om dyr: føde for tidlig
;
abortere
Eksempel
kua
kastet
kalven
sy over stoffkant med
kastesting
Faste uttrykk
kaste av seg
ta eller slenge av seg
;
kle av seg
vi kaster av oss klærne
;
jeg kaster av meg ryggsekken
lønne seg
;
gi fortjeneste
bedriften kaster ikke lenger av seg nok
i overført betydning
: gjøre seg fri fra
de kastet av seg åket som hadde ligget på dem så lenge
;
jeg kastet av meg forbannelsen
;
han kastet av seg handlingslammelsen
kaste et øye på
se kjapt og overflatisk på
kaste et øye på dokumentet
kaste hansken
utfordre til strid eller debatt
han kaster hansken til forskerne
kaste inn håndkleet
i boksing: gi tegn om at bokseren gir seg, og at kampen må avbrytes
gi opp, trekke seg
flere av soldatene kastet inn håndkleet etter kort tid i Forsvaret
kaste jakka
ta av seg jakka
forberede seg på å ta et krafttak
kaste kortene
slutte å spille eller gi opp et kortspill fordi en ikke vil eller kan spille kortene en har
gi opp (en sak, et standpunkt
eller lignende
)
hun kastet kortene da hun tapte valget
kaste lys over
gjøre forståelig
;
opplyse
(2)
funnet kaster lys over en lite kjent periode i historien
kaste opp
grave ut eller opp
kaste opp en grøft
spy
(
2
II
, 1)
;
brekke seg
han var så nervøs at han kastet opp på scenen
kaste over
sy rundt kanten med kastesting
kaste på dør
kaste ut
;
vise bort
pressen ble kastet på dør da møtet begynte
kaste seg bort
gifte seg for tidlig eller med feil person
hun kastet seg bort før hun ble sytten
;
du kan ikke kaste deg bort til den første og beste
kaste seg inn/ut i
begynne å gjøre noe med stor begeistring
hun kaster seg inn i diskusjonen
;
jeg kastet meg ut i dansen
kaste seg rundt
i overført betydning
: gjøre noe med en gang uten planlegging
når været er fint, er det bare å kaste seg rundt og komme seg ut
;
du må kaste deg rundt når du får slike sjanser
kaste seg
slenge eller vri brått på kroppen
straks telefonen ringte kaster hun seg over den
;
han lå og kastet seg i sengen hele natten
;
keeperen kastet seg over ballen
kaste vrak på
forkaste
;
vrake
(1)
kaste vrak på tradisjonene
kaste øynene på
bli interessert i
han kastet øynene på det tyske hotellmarkedet
;
turistene har kastet sine øyne på Nord-Norge
komme som kastet på
komme uplanlagt, uten forvarsel
årets første snøfall kommer alltid som kastet på dem
;
at hun ville ha skilsmisse, kom som kastet på meg
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
vri
Betydning og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gir fulle politiske rettigheter
Eksempel
frie
borgere
;
ha en
fri
forfatning
;
den
frie
verden
;
frie
valg
politisk selvstyrt
;
uavhengig
Eksempel
et
fritt
land
;
et fritt folk
;
den
frie
presse
vernet av loven
;
trygg for angrep
Eksempel
få
fritt
leide
ikke i fangenskap
eller
innesperret
brukt som
adverb
bli satt
fri
;
slipp fangene
fri
uten stengsel
eller
hinder (for ferdsel, bevegelse, sikt
eller lignende
)
Eksempel
fritt
armslag
;
fritt farvann
;
fri bane
;
få
fritt
løp
;
i Guds
frie
natur
brukt som
adverb
kunne puste
fritt
;
gården ligger høyt og
fritt
til
ikke kontrollert eller regulert (av det offentlige)
;
tillatt for alle
;
allmenn, åpen
Eksempel
fri
konkurranse
;
det
frie
marked
;
fri
adgang
;
fritt
fiske
;
ordet er
fritt
ikke strengt bundet til regler, mønster, forbilder
eller lignende
;
selvstendig
,
fordomsfri
Eksempel
fri
rytme
;
fri oppdragelse
;
et
fritt
studium
;
fri
kjærlighet
;
fri fantasi
brukt som
adverb
fritt
oversatt fra tysk
upåvirket av andre hensyn
;
uavhengig
,
upåvirket
Eksempel
av
fri
vilje
;
ha
fritt
valg
;
handle på
fritt
grunnlag
brukt som
adverb
stå
fritt
til å velge
;
stille noen
fritt
;
utvikle seg
fritt
uten særlig tvang, restriksjoner
eller lignende
Eksempel
leve et
fritt
liv
brukt som adverb
ha det
fritt
på jobben
løsrevet fra bånd, plikter, ansvar og lignende
Eksempel
kjenne seg
fri
som fuglen
;
være
fri
og frank
trygg, åpen og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Eksempel
føre et
fritt
språk
;
ha et
fritt
blikk på noe
;
være
fri
av seg
;
får jeg være så
fri
å …
brukt som
adverb
snakke
fritt
ut
som har (midlertidig) fritak fra arbeid, skole eller andre plikter
;
fritatt,
unntatt
Eksempel
ta seg
fri
;
be seg fri
;
ha
fri
fra jobben
;
slippe
fri
fra militæret
spart for
;
kvitt
(
2
II)
Eksempel
fri
for angst
;
være
fri
for bekymringer
;
bli
fri
forkjølelsen
ikke skyldig
eller
innblandet
;
jamfør
frikjenne
Eksempel
dømme noen
fri
som er uten
;
tom
(
2
II
, 1)
Eksempel
det er
fritt
for mus
;
veien er fri for snø
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
brukt som etterledd i
sammensetninger
: uten fare for
;
sikker, trygg
for eksempel
dirkefri
frostfri
rustfri
gratis
Eksempel
ha
fri
telefon
;
fri
rettshjelp
;
fri
kost og losji
brukt som adverb
få pakken fritt tilsendt
i fysikk
og kjemi: som ikke er bundet til noe, ikke inngår i en forbindelse
Eksempel
fri
energi
;
frie elektroner
Faste uttrykk
det er ikke fritt for
en kan ikke nekte for
det var ikke fritt for at han felte en tåre
frie hender
full handlingsfrihet
de fikk frie hender til å gjennomføre reformen
fritt fall
fall som ikke blir hindret av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller lignende
oljeprisen er i fritt fall
gå fri
slippe straff
;
slippe unna
ha ryggen fri
være sikret retrettmulighet
i det fri
utendørs
piknik i det fri
ikke være fri for
måtte erkjenne at noen er eller gjør det som er nevnt
han er ikke fri for å stjele
Artikkelside
gamp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
beslektet med dialektformen
gimpe
‘vri på overkroppen’, opprinnelig ‘den humpende’
Betydning og bruk
hest
,
arbeidshest
Eksempel
det lukter gamp
;
ri på en diger gamp
stor mann
Artikkelside
cliffhanger
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
klifˊhænger
Opphav
fra
engelsk
Betydning og bruk
spennende og dramatisk slutt på kapittel eller episode i en serie for å holde på leseren eller seeren
Eksempel
boka har både høyt tempo, cliffhangere og en uventet vri
Artikkelside
bykvinne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kvinne fra en by
Eksempel
tre bykvinner gir folkemusikken sin egen vri
Artikkelside
glassblåsing
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
framstilling av glassgjenstander der en former smeltet glass ved å blåse gjennom og vri på et rør
Artikkelside
åtter
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe(n) som har (start)nummer åtte
Eksempel
ta
åtteren
–
buss
eller
trikk nummer åtte
;
åtteren
på gjestenes lag var hyperfarlig
deltaker som blir nummer åtte
spillkort
eller lignende
med verdien åtte
Eksempel
vri med
åtteren
resultat som gir åtte poeng
skyte en sjuer og fire
åttere
kapproingsbåt for åtte roere pluss styrmann
Artikkelside
Nynorskordboka
75
oppslagsord
hals
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hals
Tyding og bruk
kroppsdel mellom hovudet og resten av kroppen
Døme
strekkje hals for å sjå betre
;
leggje armane om halsen på nokon
;
kaste seg om halsen på nokon
svelg
(
2
II
, 1)
,
strupe
(
1
I)
Døme
ha trong hals
;
fukte halsen
;
få noko i halsen
;
stå med gråten i halsen
(del av) klesplagg som skal dekkje halsen
Døme
skjorta er litt vid i halsen
;
genser med høg hals
;
ta på seg ein hals før ein går ut i kulda
smalnande del som minner om ein
hals
(1)
;
smalt parti, til dømes om landskap
Døme
halsen på ein gitar
som etterledd i ord som
felehals
flaskehals
lårhals
myrhals
tannhals
smalnande del fram mot stamnen på ein båt;
jamfør
båthals
Døme
sitje framme i halsen
(tau eller talje til å feste) fremste, nedste hjørnet på eit segl
Døme
liggje for babords halsar
brukt
nedsetjande
som etterledd i samansetningar: uvørden person
i ord som
lygnhals
skrikhals
slukhals
vågehals
Faste uttrykk
av full hals
med så mykje stemme ein har
;
så høgt ein kan
syngje av full hals
få/ha opp i halsen
vere lei av
;
ha fått nok av noko eller nokon
eg har fått dei langt opp i halsen
gje hals
om hund: gøy
kaste opp
hals over hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
kross på halsen!
æresord!
med krum hals
med stor kraft og sterk vilje
vi gjekk laus på problemet med krum hals
over hals og hovud
snøgt og utan førebuing
;
hovudstups
på sin hals
med liv og sjel
dei er fotballfans på sin hals
setje latteren i halsen
brått synast at noko ikkje er morosamt lenger
vri halsen om på
gjere det av med nokon
;
drepe
viss du ikkje teier no, vrir eg halsen om på deg!
Artikkelside
makk
,
mark
4
IV
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
maðkr
Tyding og bruk
eldre nemning på dyr av
rekkjene
(
1
I)
flatmakk, leddmakk og rundmakk
;
virvellaust, langstrekt, ormeliknande dyr
;
orm
(3)
Døme
vri seg som ein
makk
;
ha
makk
i magen
som etterledd i ord som
bendelmakk
børstemakk
innvolsmakk
meitemakk
Døme
fiske med
makk
insektlarve som liknar på
makk
(1)
Døme
det er
makk
i eplet
Artikkelside
klut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
klútr
Tyding og bruk
lite tøystykke
;
duk
Døme
tørke opp med ein klut
;
vri opp ein klut
;
ha ein klut i halsen
;
leggje ein klut på panna
;
finne ein klut å vaske med
som etterledd i ord som
gryteklut
halsklut
vaskeklut
Faste uttrykk
falle saman som ein klut
falle heilt saman
setje alle klutar til
by opp alle kreftene sine, satse alt
Artikkelside
nøkkel
,
nykel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
mellomnorsk
nykill
;
norrønt
lykill
,
jamfør
lykel
Tyding og bruk
reiskap til å låse opp
eller
att ein lås med
;
lykel
Døme
setje
nøkkelen
i døra og vri han om
;
klirre med nøklane
som etterledd i ord som
bilnøkkel
entrénøkkel
universalnøkkel
reiskap til å dreie, trekkje opp
eller
justere noko med
som etterledd i ord som
fastnøkkel
skiftenøkkel
skrunøkkel
i
overført tyding
: noko som gjev tilgjenge til noko
Døme
god utdanning er
nøkkelen
til suksess i yrkeslivet
i overført tyding: noko som gjev forklaring
eller
løysing på noko gåtefullt
eller
innvikla
Døme
vitskapen kan gje oss
nøkkelen
til denne gåta
;
nøkkelen
til ein kode
;
fordele ministerpostane etter ein nøkkel
;
bestemme planter med ein
nøkkel
brukt som førsteledd i samansetningar: noko eller nokon som har ein viktig posisjon eller ei sentral rolle
i ord som
nøkkelbedrift
nøkkelord
nøkkelperson
i
musikk
: teikn først på eit linjesystem som viser ein viss tone, og som gjev kvar note ei særskild tonehøgd
som etterledd i ord som
c-nøkkel
f-nøkkel
g-nøkkel
rettleiing for
arkivsystem
Artikkelside
lyre
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
svensk
lyra
;
frå
lågtysk
liren
‘vri, veive’
Tyding og bruk
ball
eller liknande
som blir send i ei bogeforma bane gjennom lufta
Døme
slå lyre
øyrefik
,
lusing
Faste uttrykk
gje lyre
kaste ein ball til vêrs til ein medspelar (som slår han med eit balltre)
ta lyre
ta ein ball
eller liknande
frå lufta med hendene
Artikkelside
kremte
2
II
kremta
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
kreppe
(
2
II)
Tyding og bruk
klemme
(
2
II)
,
kreiste
;
vri klede i vasking
og liknande
Artikkelside
krengje
,
krenge
krengja, krenga
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
krengen
;
samanheng med
krank
(
2
II)
Tyding og bruk
halle til sida
Døme
båten krengde sterkt etter grunnstøytinga
;
bilen krengjer litt i svingane
snu, vende
;
vri
;
vrengje
(
2
II
, 2)
Døme
krengje
foten mellom to steinar
Artikkelside
kaste seg
Tyding og bruk
slengje eller vri brått på kroppen
;
Sjå:
kaste
Døme
ho låg og kasta seg i senga heile natta
;
han kastar seg mot døra
;
keeperen kasta seg over ballen
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
fritt tilgjenge
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra retrett
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
vrengje
2
II
,
vrenge
2
II
,
rengje
2
II
,
renge
2
II
vrengja, vrenga, rengja, renga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
rengja
, av (
v
)
rangr
Tyding og bruk
snu innsida ut, vri slik at vrangsida vender ut
Døme
vrengje trøya
;
vrengje av seg sokkane
;
vrengje sjela si
;
vrengje or seg djevelskapen
(skade med å) vri
;
vrikke
,
keike
(1)
Døme
vrengje foten
vri
eller
tvinge eitkvart ut or leiet sitt
Døme
vrengje auga
–
vende det kvite i auga ut
;
renge andletet
–
gjere grimasar, gjere seg til
gje ei rang tolking (eit rengjebilete) av noko
;
forvanske
,
forfalske
Døme
rette det som vrengt er
;
vrengjande agitasjon
Faste uttrykk
vrengje opp ein lås
bryte opp
vrengje orda
vri på orda så dei får ei anna meining
vrengje seg inn på ein
egle seg inn på; freiste å få i stand ei trette; terge
vrengje seg
vri seg til sides; oftast overf:
tverke
(
2
II)
, vere vrangvillig
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 8
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100