Nynorskordboka
rekke 1, rekkje 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rekke | rekka | rekker | rekkene |
| ei rekkje | rekkja | rekkjer | rekkjene |
Opphav
av rekke (4Tyding og bruk
Døme
- ei rekke med bilar;
- stå oppstilt på rekke;
- kome med ei rekke innvendingar – ei rad
- som etterledd i
- husrekke
- lauparrekke
- tankerekke
- årrekke
- dyregruppe som femner om fleire klasser
Døme
- ryggbeinsdyr og leddyr er rekker
- talkjede med visse storleiksskilnader mellom ledda
Døme
- aritmetisk, geometrisk rekke
Faste uttrykk
- i første rekkeførst og fremst