Artikkelside

Nynorskordboka

krengje, krenge

krengja, krenga

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å krengaå krengekrengerkrengdehar krengtkreng!
å krengjaå krengjekrengjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
krengd + substantivkrengt + substantivden/det krengde + substantivkrengde + substantivkrengande
krengjande

Opphav

av lågtysk krengen; samanheng med krank (2

Tyding og bruk

  1. halle til sida
    Døme
    • båten krengde sterkt etter grunnstøytinga;
    • bilen krengjer litt i svingane
  2. snu, vende;
    vri;
    Døme
    • krengje foten mellom to steinar