Nynorskordboka
makk, mark 4
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein makk | makken | makkar | makkane |
| ein mark | marken | markar | markane |
Opphav
norrønt maðkrTyding og bruk
- eldre nemning på dyr av rekkjene (1 flatmakk, leddmakk og rundmakk;virvellaust, langstrekt, ormeliknande dyr;
Døme
- vri seg som ein makk;
- ha makk i magen
- som etterledd i ord som
- bendelmakk
- børstemakk
- innvolsmakk
Døme
- fiske med makk
- insektlarve som liknar på makk (1)
Døme
- det er makk i eplet