Nynorskordboka
skrunykel, skrunøkkel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skrunøkkel | skrunøkkelen | skrunøklar | skrunøklane |
| ein skrunykel | skrunykelen | skrunyklar | skrunyklane |
Opphav
av skru (2Tyding og bruk
handreiskap med (kanta) gap eller hol som kan gripe kring mutterar eller hovud på boltar