Avansert søk

29 treff

Bokmålsordboka 5 oppslagsord

Nynorskordboka 24 oppslagsord

trykkje, trykke

trykkja, trykka

verb

Opphav

jamfør gammalsvensk þrykkja, tyding 3 etter tysk drucken; samanheng med true

Tyding og bruk

  1. Døme
    • trykke inn ruta;
    • trykke på knappen;
    • skoen trykker;
    • truge med å trykke ein flat;
    • trykke noko i hop, saman;
    • trykke handa til einta ein i handa;
    • trykke seg inn til nokon;
    • det trykker for brystet
  2. kue, halde nede
  3. framstille (publikasjon, skrift eller liknande av) bokstavar eller bilete med handpresse eller spesiell maskin;
    Døme
    • trykke bokstavar, bilete, bøker, aviser;
    • trykte typar;
    • trykke mønster på stoff

Faste uttrykk

  • trykke på
    følgje tett på (og skyve, til dømes i ein kø)
  • trykke til seg
    òg: gjere seg svært til vens med (nokon), skamrose (noko)
  • trykke til
    støyte, slå (nokon)

tromme 2

tromma

verb

Opphav

norrønt trumba ‘blåse i trompet’

Tyding og bruk

  1. slå på tromme
    Døme
    • trommeslagaren trommar takten
  2. lage ein lyd som minner om trommeslag
    Døme
    • tromme med fingrane mot bordet;
    • regnet trommar mot (el. på) ruta, taket
  3. i uttrykk
    Døme
    • tromme saman (folk) til ein fest, eit møte

Faste uttrykk

  • tromme saman
    kalle saman, få samla

trass 2

preposisjon

Opphav

same opphav som trass (1

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje at noko skjer uventa eller imot det ein har rekna med:
Døme
  • trass mange vanskar heldt dei ruta

Faste uttrykk

  • trass alt
    likevel

spæke, spækje

spæka, spækja

verb

Opphav

opphavleg lydord, eigenleg ‘bli tørr og sprø’

Tyding og bruk

få ei isskorpe på seg;
Døme
  • det kjem til å spæke på i natt;
  • det spæker på ruta

rutine

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk eigenleg ‘kunnskap om ruta’

Tyding og bruk

  1. innøvd praktisk dugleik;
    Døme
    • få god rutine
  2. mekanisk arbeidsmåte, vanesak
    Døme
    • arbeidet har vorte rein rutine
  3. arbeidsordning, tidsskjema, vanleg tenestegang
    Døme
    • rutinen var å sove i seks timar og arbeide i seks

rute 3

substantiv hokjønn

Opphav

latin ruta

Tyding og bruk

krydderplante av slekta Ruta, før mykje nytta i folkemedisinen; jamfør vinrute

rute 2

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin rupta (via) ‘rydda (veg)'

Tyding og bruk

  1. fastsett veg (som person eller transportmiddel skal følgje til visse tider)
    Døme
    • togrute;
    • leggje opp ruta for ferieturen;
    • SAS flyg ruta Oslo–New York;
    • gå i fast rute;
    • vere i rute el. halde rutakome til fastsett tid; ha gjort unna (arbeid) i rett tid
  2. skriftleg oversyn over tidene i ei rute (2, 1)

pikke 2

pikka

verb

Opphav

lydord

Tyding og bruk

banke lett, kakke, hakke
Døme
  • pikke på ruta;
  • pikke hol i noko

ekspressrute

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

rute (2, 1) som går direkte (1) mellom to destinasjonar, har få stoppestader langs ruta eller går over lengre avstandar;
Døme
  • ei rask ekspressrute med få stopp;
  • ynske om fleire ekspressruter på ettermiddagen

drive 3

driva

verb

Opphav

norrønt drífa

Tyding og bruk

  1. hamre eller trykkje på plass;
    Døme
    • drive inn ein spikar;
    • drive ned ein påle
  2. bli ført av stad av vind, straum eller liknande;
    Døme
    • båten dreiv mot land;
    • skodda driv inn frå havet;
    • isflaka dreiv inn i fjorden;
    • snøen dreiv inn gjennom vindauget
    • brukt som adjektiv
      • ei drivande mine;
      • dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
  3. halde i gang ei verksemd eller liknande;
    vere leiar for;
    jamfør drift (1)
    Døme
    • drive gardsbruk;
    • ho som dreiv etterforskinga av drapet;
    • dei dreiv sitt eige firma
  4. gjere jamleg;
    halde på med;
    utføre
    Døme
    • drive forsking ved klinikken;
    • bestefaren min dreiv som smed
  5. få til å flytte seg vekk;
    Døme
    • drive dyra til fjells;
    • mange tusen personar vart drivne på flukt;
    • dei prøvde å drive soldatane ut frå området;
    • drive tilbake ein påstand
  6. vere drivkraft for;
    få til å skje
    Døme
    • vatnet driv turbinen;
    • dei som dreiv fram revolusjonen;
    • det var kjærleiken til faget som dreiv dei
    • brukt som adjektiv
      • ho er den drivande krafta i arbeidet
  7. presse til sterk yting;
    bringe til eit visst stadium;
    Døme
    • drive arbeidsfolket for hardt;
    • dei dreiv oss til å gjere det;
    • ho dreiv gjennom lovframlegget;
    • drive prisane i vêret;
    • bli driven til vanvit;
    • vi dreiv spøken for langt
  8. gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend;
    gå makeleg, slentre;
    Døme
    • drive att og fram;
    • gå og drive i gatene
  9. brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom;
    Døme
    • dei driv og legg ned butikkar overalt;
    • ho driv og skrapar is av ruta;
    • vi har drive og måla huset dei siste vekene

Faste uttrykk

  • drivande hundar
    hunderasar som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage vilt;
    hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
  • drive dank
    vere utan arbeid eller sysselsetjing;
    late seg;
    dovne seg
    • drive dank heile ferien;
    • eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
  • drive det langt
    nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
    • han kunne ha drive det langt i tennis;
    • dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • drive det til som journalist;
    • eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram blomstrar
  • drive med
    • vere sysselsett med;
      arbeide med
      • kva driv du med for tida?
      • drive med eksport
    • gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • drive med handball;
      • drive med narkotika
    • halde på med;
      gjere;
      drive på med
  • drive på med
    halde på med;
    gjere;
    drive med
    • få drive på med det ein liker best
  • drive på
    arbeide hardt;
    halde fram
    • dei dreiv på som aldri før;
    • han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
  • drive seg
    • presse seg sjølv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
    • flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
      • kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
  • drive til
    slå til
    • han dreiv til konkurrenten med fiskestonga