Artikkelside

Nynorskordboka

spæke, spækje

spæka, spækja

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å spækaå spækespækerspæktehar spæktspæk!
å spækjaå spækjespækjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
spækt + substantivspækt + substantivden/det spækte + substantivspækte + substantivspækande
spækjande

Opphav

opphavleg lydord, eigenleg ‘bli tørr og sprø’

Tyding og bruk

få ei isskorpe på seg;
Døme
  • det kjem til å spæke på i natt;
  • det spæker på ruta