Avansert søk

37 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

gjæringsprosess

substantiv hankjønn

Opphav

av gjære (2

Betydning og bruk

  1. prosess med gjæring (1)
  2. i overført betydning: prosess som fører eller kan føre til endring
    Eksempel
    • det var en gjæringsprosess i partiet

gjæring

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • sette deigen til gjæring
  2. i overført betydning: uro, ulming
    Eksempel
    • det er gjæring i folkemassen

gjær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påvirket av lavtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’; samme opprinnelse som gjerd og gjære (2

Betydning og bruk

stoff som spalter sukker til alkohol og karbondioksid, og som særlig brukes til framstilling av øl, vin, sats til brennevin og til heving av bakverk;

ferment

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘gjæring’

Betydning og bruk

  1. eldre betegnelse for enzym
  2. drivende kraft
    Eksempel
    • fermentene i landets kulturliv

as

substantiv intetkjønn

Nynorskordboka 22 oppslagsord

uroleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som stadig flyttar eller ledar seg (når ein ikkje skal)
    Døme
    • stå, sitje uroleg;
    • ha eit uroleg blikk
  2. som forstyrrar og bråkar
    Døme
    • urolege elevar
  3. skiftande, ustadig, ustabil
    Døme
    • urolege vêrforhold;
    • uroleg sjø;
    • uroleg søvn;
    • sove uroleg
  4. om stad: utsett for mykje ferdsle og forstyrring;
    i folketrua: som er plaga av tussefolk
  5. merkt av mykje ufred og gjæring
    Døme
    • eit uroleg hjørne av verda;
    • urolege tider
  6. ottefull, sutfull, utrygg
    Døme
    • vere uroleg for, over noko(n);
    • uroleg til sinns

uro

substantiv hokjønn

Opphav

og ro (1

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere i uro
  2. skipling av fred og ro;
    Døme
    • det er uro i klassa
  3. Døme
    • politisk uro;
    • uroa i massane auka;
    • raseuro
  4. mild verk, murring i kropp eller lemer
  5. Døme
    • ha uro i sjela
  6. pendel i urverk
  7. opphengd pynt (m a av halm) som svingar i luftdraget
  8. samnamn på klegg, fluge, mygg og liknande

syrevekkar, syrevekkjar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kultur av ekte mjølkesyrebakteriar (sur myse) til å setje i gang gjæring i mjølk med

setje, sette

setja, setta

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt setja; eigenleg kausativ til sitje

Tyding og bruk

  1. plassere (leggje, stelle opp) noko(n) på ein stad;
    Døme
    • setje maten på bordet;
    • setje skoa i gangen;
    • setje kua på båsen;
    • setje på gataseie opp frå husrom;
    • setje på portengje avskil, seie opp
    • plante (2
      • setje poteter, gulrot;
      • setje garn, snarer;
      • setje nokon i fengsel
      • setje barn til verda
    • skyte inn
      • setje pengar i banken;
      • setje noko på prent;
      • setje noko i avisafå prenta noko i avisa
    • skrive
      • setje namnet sitt under noko;
      • setje alt inn på noko;
      • setje alle krefter inn
    • satse, våge (2
      • setje 50 kr på ein hest
    • misse (1
      • setje livet til
  2. få, ha i ei viss stilling, ein viss tilstand
    Døme
    • setje døra på gløtt;
    • setje huset på endesnu opp ned på, lage oppstyr;
    • setje fyr på;
    • setje ein på glid;
    • setje barn pågjere gravid;
    • setje skrekk, mot i nokon;
    • setje noko igjennom;
    • setje sinna i kok;
    • setje vondt på folk
      • setje seg i gjeld;
      • setje i brann;
      • setje over potetenepå omnen for å koke dei;
      • setje over styr
  3. Døme
    • setje flekk på duken;
    • setje musikk til eit dikt;
    • setje deig, øllage i stand til gjæring;
    • setje sjøbein;
    • setje trutmunn
  4. i typografi: stille saman typar til ord og linjer
    Døme
    • manuskriptet kan setjast;
    • sitata er sette i kursiv
  5. få i gang, ta til med, byrje, opne
    Døme
    • setje noko ut i livet;
    • setje folk i arbeid
      • setje seg i rørsla, i sving, til motverje;
      • setje seg opp mot noko(n);
      • stormen sette inn for fullt;
      • setje i gang;
      • setje i å gråte, le
    • krysse (1
      • setje over elva;
      • setje opp motgjere motstand, protestere mot (nokon);
      • setje på sprang
  6. føre frå ein stad til ein annan, skysse (med båt)
    Døme
    • setje ein i land;
    • setje ein over sundet
  7. Døme
    • setje noko inn med olje, tjøre
  8. Døme
    • setje opp eit hus, ein mur, ein stolpe
  9. Døme
    • setje ein på faret;
    • setje ein inn i noko;
    • setje hunden på ein
  10. gjere eit overslag over, verdsetje
    Døme
    • setje noko(n) høgt;
    • setje pris på
  11. Døme
    • setje ein frist;
    • setje streng straff for noko;
    • setje noko ut av kraft
  12. Døme
    • setje på bremsene, lyset, straumen
  13. gje i oppdrag, oppgåve
    Døme
    • setje nokon til ein jobb, ei oppgåve;
    • setje bort eit arbeid
  14. la kome i verksemd
    Døme
    • møtet, retten er sett
    • nemne, peike ut
      • setje ned ei nemnd
  15. i refleksivt uttrykk
    Døme
    • ho sette seg (ned);
    • det sette seg verk i såret;
    • fyllinga må få tid til å setje segsige tettare saman;
    • setje seg høge mål;
    • setje seg inn i;
    • setje seg imot;
    • setje seg til bords
  16. i faste uttrykk med partikkel

Faste uttrykk

  • set at
    med imperativ: i ytring som uttrykkjer noko som mogleg, eller som eit vilkår;
    tenk om, enn om;
    i logikk: gjer til vilkår at
    • set at det gjekk gale;
    • set at x er mindre enn 1
  • setje att
    gå ifrå; la bli sitjande att etter skuletida (på grunn av forsøming og liknande)
  • setje av
    merkje av
  • setje etter
    fare, renne etter (nokon)
  • setje fast
    feste, binde (noko);
    setje i beit; målbinde;
    òg: arrestere (nokon)
  • setje fram
    bere fram;
    òg: hevde
    • setje fram mat, ein påstand
  • setje i hop
    få til å henge saman;
    montere
    • setje i hop eit byggjesett
  • setje inn
    plassere under tak;
    i overført tyding: bruke, yte
    • setje inn sykkelen, alle krefter
  • setje i
    ytre seg med kraft;
    plassere
    • setje i eit skrik;
    • setje i nokon ei skrøne
  • setje om
    omsetje (frå eitt språk til eit anna)
  • setje opp
    plassere høgt;
    ordne, stille opp
    • setje opp håret, eit reknestykke;
    • setje opp eit dokument, eit teaterstykke;
    • setje opp eit surt andlet
  • setje på
    velje ut (husdyr) til al, ikkje slakte;
    òg: hisse (nokon) til å gå til åtak på (noko(n)), pusse
    • setje på større bøling
  • setje saman
    få til å henge saman;
    samle
    • setje saman eit band, ei nemnd
  • setje seg fast
    bli sitjande fast
  • setje seg føre
    etle seg til, gå inn for
  • setje seg på
    òg: hindre (noko)
  • setje til
    ha i
    • setje til meir væske i løysninga
  • setje utanfor
    stengje (nokon) ute frå
  • setje ut
    vente med (noko);
    òg: spreie
    • setje ut rykte

sats

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk av setzen ‘setje’

Tyding og bruk

  1. eksplosiv blanding
    Døme
    • tennsats;
    • satsen på ei fyrstikke
  2. i typografi: linjer eller sider stilte saman av typar til ei tekst som skal prentast
  3. i brennevinsbrenning: råstoff som er blanda saman til gjæring
    Døme
    • satsen er utgått
  4. i hopping: samla tilhopp som innleiing til det eigenlege hoppet
    Døme
    • ta sats og hoppe;
    • bomme, treffe i satsen
  5. fastsett pris, takst, tariff
    Døme
    • prosentsats;
    • nye satsar for dei statstilsette
  6. avdeling av eit musikkverk
    Døme
    • symfonien hadde fire satsar
  7. setning som uttrykkjer ei allmenn sanning eller ein allmenn påstand
    Døme
    • ein matematisk sats

Faste uttrykk

  • stå i sats
    vere klar til prenting

gjærsopp

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

eincella sopp som framkallar gjæring (1)

gjæringstid

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tid med mykje uro og omskifte;
jamfør gjæring (2)

gjæringskar

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør kar (2

Tyding og bruk

kar der øl eller vin står til gjæring (1)

gjæring

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • setje deigen til gjæring
  2. i overført tyding: uro (3)
    Døme
    • det er gjæring i folkemassane

gjær

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt gerð ‘gjerning, virke’, påverka av lågtysk gere, jamfør tysk Gäre ‘gjæring, gjær’, same opphav som gjerd; jamfør gjære (1

Tyding og bruk

stoff som spaltar sukker til alkohol og karbondioksid, særleg brukt til å framstille alkoholdrikkar og til å heve kakedeig;