Artikkelside

Nynorskordboka

misnøye

substantiv inkjekjønn eller hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hokjønnei misnøyemisnøyamisnøyermisnøyene
inkjekjønneit misnøyemisnøyetmisnøyemisnøya

Opphav

av dansk misnøje, etter tysk Missvergnügen

Tyding og bruk

det å vere misnøgd;
Døme
  • slik behandling skaper misnøye hos publikum;
  • sjå med misnøye på noko