Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
40
oppslagsord
nådegåve
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
i religiøst språk: gåve som Gud av
nåde
(
1
I
, 1)
har gjeve truande, særleg om åndeleg evne
særeigen evne
;
talent
(
2
II
, 1)
Døme
humoren er ei nådegåve
Artikkelside
rett
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
lovleg
eller
rettkome krav
Døme
politiske rettar
;
krevje retten sin
;
stå på retten sin
;
alle har same rett til arbeid
;
vere i sin gode rett
;
ta seg rett til
som etterledd i ord som
bruksrett
menneskerett
røysterett
vederlag
Døme
gjere rett for maten
rettferd
Døme
med ein viss rett
det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
Døme
få rett i noko
;
gje nokon rett i noko
system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar
og liknande
;
rettsleg vedtak
Døme
lov og rett
;
offentleg rett
som etterledd i ord som
folkerett
privatrett
strafferett
domstol
Døme
møte i retten
;
saka kjem for retten
;
retten er sett
som etterledd i ord som
arbeidsrett
forhøyrsrett
høgsterett
Faste uttrykk
finne seg til rette/rettes
tilpasse seg
han strever med å finne seg til rette i Noreg
gjere rett og skil
gjere jobben sin, fylle oppgåva si
ho er oppteken av å gjere rett og skil
gå i rette med
klandre, laste
dei må gå i rette med seg sjølve
gå rettens veg
bruke domstolane
hjelpe til rette/rettes
rettleie
ho hjelper han til rette på biblioteket
kome til rette/rettes
bli funnen
kofferten kom til rette
kome til sin rett
bli verdsett etter forteneste
;
få bruke evnene sine fullt ut
musikken kom til sin rett
;
ekspertisen hans kjem til sin rett
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leggje til rette/rettes
rydde, ordne
;
førebu
kommunen legg til rette for søppelsortering
liggje til rette/rettes
høve, passe bra
forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
med rette
med god grunn
han er med rette uroleg for klimaet
rett skal vere rett
det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
setje seg til rette/rettes
setje seg i lagleg og makeleg stilling
snakke nokon til rette/rettes
snakke nokon til fornuft
;
irettesetje
stå til rette/rettes
stå til ansvar
han må stå til rette for gjerningane sine
ta seg til rette/rettes
sjølv ta det ein meiner ein har krav på
vise til rette/rettes
irettesetje
læraren viste eleven til rette
hjelpe, rettleie
ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette
Artikkelside
prekær
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
precarius
‘på nåde, uviss, utrygg’
Tyding og bruk
svært vanskeleg
;
utrygg,
kritisk
(3)
Døme
ein prekær situasjon
Artikkelside
vêr
2
II
,
ver
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
veðr
Tyding og bruk
tilstand i atmosfæren med omsyn til nedbør, temperatur, vind og skydekke
Døme
godt, ustadig, stygt vêr
;
det er kaldt, varmt i vêret
òg i sms som
godvêr
styggevêr
sommarvêr
vintervêr
(høgare) luft(lag)
Døme
stige til vêrs
;
hendene i vêret!
jenta har skote i vêret
–
har vakse snøgt
;
i hytt og vêr
–
sjå
hytt
(
1
I)
sterk vind (og nedbør)
Døme
vêret stod på frå havet
;
gå, sigle mot vêret
det følgjer eit friskt vêr med henne
pust
(
1
I)
,
andedrag
Døme
dra vêret
;
ta etter vêret
;
dette utstyret kan ta vêret frå nokon kvar
lukt
(
1
I)
,
teft
Døme
hunden hadde vêret av ein bjørn
Faste uttrykk
be om godt vêr
freiste å oppna godvilje, nåde
få vêret av
òg overf: få greie på, nyss om noko (løynleg)
gå i vêret
stige sterkt
prisane gjekk i vêret
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
liggje på vêret
liggje mest stille mot vinden
båten låg på vêret
snakke om vêr og vind
snakke om laust og fast
Artikkelside
sælebot
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
sálubót
;
førsteleddet av
sål
(
1
I)
Tyding og bruk
hjelp i ei stor naud
;
velgjerning
Døme
det er sælebot å hjelpe folk som treng det
Faste uttrykk
gjere sælebot på
vise miskunn, nåde mot
Artikkelside
pardong
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
pardåˊ
;
pardåˊng
Opphav
frå
fransk
,
av
latin
per
‘gjennom’ og
donare
‘gje’
;
jamfør
norrønt
pardun
Tyding og bruk
ettergjeving
(1)
av straff
;
nåde, tilgjeving,
Døme
dei gav ingen pardong
;
utan pardong
Artikkelside
mor
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
móðir
;
jamfør
moder
Tyding og bruk
kvinne som har barn
Døme
bli mor til tvillingar
;
mor og dotter
;
mora hennar Kari
;
mor til Kari
;
vere som ei mor for nokon
;
mora mi
;
ho mor er ikkje heime
;
sjå, mor!
som etterledd i ord som
bestemor
fostermor
stemor
svigermor
dyr av hokjønn som har avkom
Døme
andungane følgjer mora
(gift) kvinne som styrer eit hushald
eller liknande
som etterledd i ord som
husmor
matmor
opphav
(1)
;
jamfør
moder
Døme
norskfaget er alle fags mor
brukt som førsteledd i
samansetningar
:
livmor
;
i ord som
morkake
,
mormunn
Faste uttrykk
be for si sjuke mor
be for seg sjølv under påskot av å tale for andre
inga kjære mor
inga hjelp i å klage
;
inga bøn, ingen nåde
mor Noreg
Noreg og den norske nasjonen
Artikkelside
finne nåde for nokons auge
Tyding og bruk
bli godteken av nokon
;
Sjå:
nåde
Artikkelside
nåde
2
II
nåda
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
náða
‘verne, gje fred og ro’
;
jamfør
nåde
(
1
I)
Faste uttrykk
Gud nåde
brukt som trugsel: måtte Gud vise nåde (til den som vågar det nemnde)
Gud nåde deg om du kjem for seint!
Artikkelside
nåde
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
náð
‘fred, vern, nåde’
Tyding og bruk
i religiøst språk: Guds kjærleik og miskunn
Døme
Vårherre, sjå i nåde til oss!
forkynne synd og nåde
velvilje
,
mildskap
Døme
be om nåde
;
dei viste ingen nåde mot motspelarane
i
jus
: minking av
eller
fritak for straff
Døme
den dømde søkte om nåde
om
eldre
eller
utanlandske
forhold
: brukt i tiltale til og omtale av adeleg
eller
geistleg person
Døme
Dykkar nåde
Faste uttrykk
av Guds nåde
som er svært evnerik
ein kunstnar av Guds nåde
avskjed i nåde
avgang etter oppnådd aldersgrense eller etter søknad
ho fekk avskjed i nåde
finne nåde for nokons auge
bli godteken av nokon
la nåde gå for rett
døme mildare enn lova krev
leve på nåde
vere avhengig av velvilje frå andre
på nåde og unåde
utan vilkår
ta til nåde att
gje tilgjeving og oppreising
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100