Nynorskordboka
kjær
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| kjær | kjært | kjære | kjære |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| kjærare | kjærast | kjæraste |
Opphav
norrønt kærr; truleg av latin carus ‘kostesam’Tyding og bruk
- som er elska, velsedd eller omtykt;høgt verdsett
Døme
- ein kjær gjest;
- eit kjært minne;
- ha noko kjært
- brukt som substantiv
- skiljast frå sine kjære
- brukt i kjærleg tiltale eller som innleiing i brev, tale eller liknande
Døme
- kjære deg;
- kjære Anne og Håvard
- brukt som substantiv
- god morgon, kjære
Døme
- ho vart kjær i han
Faste uttrykk
- inga kjære moringa hjelp i å klage;
inga bøn, ingen nåde