Avansert søk

Vanleg søk

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

strebe

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

arbeide målbevisst og ærgjerrig for noe;
trakte etter
Eksempel
- strebe etter ære og berømmelse;
- strebe mot de store høyder
heve seg;
rage (1, 1)
Eksempel
- skyskrapere som streber mot himmelen

Artikkelside

stå 3

verb

Opphav

norrønt standa, infinitiv stå og presens står kanskje påvirkning fra østnordisk og lavtysk

Betydning og bruk

være i oppreist stilling
Eksempel
- stå på beina;
- folk måtte stå på bussen;
- stå på kne;
- stå på hodet;
- stå og fundere på noe;
- boka står i bokhylla;
- det stod skap langs veggene;
- trærne stod tett i tett;
- stolpen står på skrå;
- stå bunnen – nå bunnen med beina;
- hopperen var ustø i nedslaget, men stod – holdt seg på beina
- som adjektiv i presens partisipp:
  et stående hopp – uten fall
- være, opptre som
  stå brud, fadder;
  stå vakt;
  stå midt oppe i juleforberedelsene – holde på med;
  følge en hvor en står og går – overalt;
  stå på ens side – støtte en
- være stram, utspent
  magen stod som et trommeskinn
- peke, stikke (2
  stå opp, ut i været;
  håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
- stå ved inngangen til en ny tid;
- fienden stod foran byportene;
- fisken stod i stimer;
- sola stod lavt på himmelen
- være plassert
  maten står på bordet;
  kirken stod ute på en odde;
  hesjestaurene stod i sikksakk;
  bøkene stod om hverandre;
  pengene stod i banken;
  stå langt nede på lista;
  stå på programmet;
  adressen står utenpå;
  spørsmålet står åpent
- ha en viss stilling
  viseren stod på åtte;
  barometeret stod på storm
- være skrevet
  det stod noe om det i avisen;
  hva står det i brevet?
- være i ens tanker
  det er ikke annet som har stått i hodet på meg;
  stå klart for en;
  barneårene står for meg som en lykkelig tid
- befinne seg, være
  stå i ens tjeneste;
  han stod om bord i fire år;
  ha stått sin læretid;
  stå som medlem av en forening;
  stå i spissen for noe;
  stå bak noe
- være undergitt
  stå under ens kommando;
  stå i gjeld til en;
  stå i ens makt – være mulig for en;
  stå til ens tjeneste, rådighet
- være i en viss tilstand
  stå godt rustet;
  årsveksten står bra i år;
  huset står tomt;
  stå ferdig;
  stå i lys lue, i blomst, i stampe;
  dermed stod det 1–1 – var stillingen 1–1;
  subjektet står i flertall;
  det står bra til;
  stå for fall;
  stå for tur;
  livet stod ikke til å redde;
  stå i fare for å miste noe;
  nå står det til deg – nå er det opp til deg
- befinne seg i et visst forhold
  stå i forbindelse med;
  opplysningene står i strid med hverandre;
  partene stod temmelig likt;
  påstand står mot påstand
- befinne seg på et visst nivå
  stå høyt over en;
  stå tilbake for en;
  besvarelsen stod til laud;
  vannet står 5 cm over bunnen;
  pundet står i vel 10 kroner
- passe (5
  møblene står ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
- stå stille!
- stå fast
- i presens partisipp:
  bli stående;
  trikkene stod;
  hjulene står;
  hvis det skulle skje, da står vi der;
  døra stod ikke et øyeblikk;
  munnen står ikke på ham – han snakker i ett kjør
- i presens partisipp:
  jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste – valgte
- være på samme sted eller i samme tilstand
  la deigen stå natta over;
  la de gamle møblene stå;
  det stod litt igjen på en flaske – var igjen
ikke la seg flytte eller bringe ut av stilling
Eksempel
- banke ned en stolpe så den står;
- stå støtt
- eksistere
  så lenge verden har stått;
  huset har stått i flere hundre år;
  avtalen står fast – gjelder uforandret
- i kortspill:
  knekten står – kan ikke stikkes;
  en hundrelapp står ikke lenge – varer ikke lenge;
  det skal ikke stå på oss – ikke være avhengig av oss;
  det er pengene det står på
- som adjektiv i presens partisipp: vanlig, fast
  et stående samtaleemne, uttrykk
- holde stand
  smiger kan han ikke stå for;
  ha noe å stå imot med;
  jeg står det ikke ut – holder det ikke ut;
  han står ikke hele distansen ennå – holder ikke ut i samme høye tempo;
  melka står seg ikke til i morgen – holder seg ikke søt;
  ha mye å stå i – mye å gjøre
finne sted
Eksempel
- bryllupet skal stå til våren;
- slaget på Stiklestad stod i 1030;
- det stod strid om hvor veien skulle gå;
- hva er det som står på her? – går for seg;
- det stod ikke lenge på – varte ikke lenge
sprute, strømme (1
Eksempel
- spruten stod høyt i været;
- sjøen stod inn som en foss;
- støvføyka stod;
- der ute står havet rett på;
- en frisk nordvest stod inn sundet;
- det stod en god varme fra ovnen;
- det står respekt av sjefen
- stevne (2
  skøytene stod ut fjorden
- være rettet, vendt
  hans hug stod til boka
- strebe, trakte (1
  stå en etter livet;
  la det stå til – la det gå som best det kan
Eksempel
- stå opp – reise seg, stige opp;
- stå opp av senga;
- når sola står opp

Faste uttrykk

som en står og går
i hverdagsklær;
i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til;
ha en nær relasjon til
stå det over
klare seg;
overleve
de klager mye, men står det nok over
stå for
- ha ansvaret for
  elevene på tredje trinn står for underholdningen
- vedkjenne seg;
  stå ved
  du må våge å stå for det du har sagt
stå for
mene representere
stå fram som
- presentere seg på en viss måte;
  framstå (1)
  partiet står fram som selve løsningen på utfordringene
- gi inntrykk av å være;
  virke (2, 5)
  dette står fram som et åpenbart tilfelle av influensa
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med
ha et forhold (3) til
de har stått i med hverandre lenge nå;
anklage kjæresten for å stå i med eksen
stå imot
ta avstand fra eller være uenig med;
holde stand mot
det var vanskelig å stå imot fristelsen
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på
- hende, foregå
  hva er det som står på her?
  bråket sto ikke lenge på før politiet kom
- henge i;
  jobbe hardt
  de jobber og står på for å rekke fristen
stå på sitt
holde fast på sin rett, sitt eget standpunkt eller lignende
stå seg godt
greie seg godt
selv om romanen er gammel, står den seg godt også i dag
stå seg godt med
ha en god relasjon til;
være på god fot med
de ulike partene ønsket å stå seg godt med kongen
stå seg på
ha fordel av
forestillingen ville nok ha stått seg på å bli kortet litt ned
stå ved
vedkjenne seg
har du lovt det, må du stå ved det;
jeg står ved valget mitt
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp

Artikkelside

aspirere

verb

Uttale

aspireˊre

Opphav

fra latin ‘puste til noe’, av ad ‘til’ og spirare ‘puste, ånde’

Betydning og bruk

strebe (etter), ha ambisjoner om, være kandidat til
Eksempel
- aspirerende forfatter;
- å aspirere mot det profesjonelle
uttale en språklyd med en tydelig pustelyd
Eksempel
- p, t og k er aspirerte lyder i norsk

Faste uttrykk

aspirere til
sikte mot, ønske seg, være kandidat til
aspirere til en stilling i administrasjonen

Artikkelside

tilstrebe

verb

Betydning og bruk

strebe (1) etter;

prøve å virkeliggjøre

Eksempel

regimet tilstreber en demokratisk valgordning

Artikkelside

strebing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av strebe

Betydning og bruk

det å arbeide målbevisst og ærgjerrig for noe

Eksempel

strebing etter sjefsstillinger

Artikkelside

streber

substantiv hankjønn

Opphav

av strebe

Betydning og bruk

ærgjerrig (og hensynsløs) person;

karrierejeger

Artikkelside

streben

substantiv hankjønn

Opphav

av strebe

Betydning og bruk

det å arbeide målbevisst og ærgjerrig for noe;

strebing

Eksempel

en streben etter makt og ære

Artikkelside

studere

verb

Opphav

norrønt studera, av latin studere ‘strebe etter, beflitte seg på noe’; jamfør studium

Betydning og bruk

utdanne seg ved universitet eller høyskole
Eksempel
- studere ved Universitetet i Bergen;
- studere til lege;
- studere filologi
- brukt som adjektiv:
  studerende ungdom
sette seg inn i;
granske
Eksempel
- han har studert forholdene i landet grundig
betrakte nøye
Eksempel
- studere noen fra topp til tå
grunne, spekulere
Eksempel
- stå og studere på noe;
- jeg studerer på om vi skal slå til

Artikkelside

etterstrebe

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

strebe etter å få tak i
Eksempel
- jegerne etterstrebet det gjeve byttet
brukt som adjektiv: ettertraktet
Eksempel
- en etterstrebet stilling
søke å få i stand
Eksempel
- etterstrebe ro og orden;
- vi må etterstrebe større mangfold i organisasjonen

Artikkelside

fremadstrebende

adjektiv

Betydning og bruk

som prøver å komme seg fram i stilling, anseelse eller lignende;

jamfør strebe

Eksempel

en fremadstrebende ung skuespiller

Artikkelside

Nynorskordboka 19 oppslagsord

strebe

streba

verb

Opphav

frå bokmål

Tyding og bruk

arbeide ærgjerrig for å oppnå noko;

streve (2)

Døme

dei strebar etter å bli best

Artikkelside

streke

streka

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av strek

Tyding og bruk

lage ein eller fleire strekar
Døme
- småguten berre streka når han skulle teikne
føre langs bakken for å minske fart;
bremse, skrubbe (2, 3)
Døme
- streke med hælane;
- han strekar med stavane

Faste uttrykk

streke opp
teikne opp med strekar
streke over
setje strek over
streke under
- setje strek under, særleg for å vise at noko er viktig
- framheve, presisere, understreke (2)
  eg vil særleg streke under det siste eg sa

Artikkelside

kvar 2

determinativ kvantor

Opphav

norrønt hvárr, hvarr, hverr

Tyding og bruk

brukt for å framheve den einskilde blant fleire (ofte for å streke under at noko er jamt fordelt)
Døme
- kvar deltakar fekk diplom;
- to eple på kvar;
- dei fekk kvart sitt eple;
- la kvar få sitt
brukt for å omfatte alle
Døme
- kvar dag;
- kvart år reiser ho til utlandet;
- kvar sjette månad vaskar eg vindu;
- kvar einaste deltakar har betalt
- brukt som substantiv:
  dei har tolv av kvart til middagsselskap
brukt føre forsterkande bunden artikkel eller form
Døme
- kvar den stein;
- kvart øret

Faste uttrykk

gå kvar sin veg
skilje lag
gå kvar til sitt
gå heim;
gå attende til det ein dreiv med
kvar augeblink
kva tid som helst
toget kjem kvar augeblink
kvar for seg
åtskild, separat
dei vil arbeide saman, ikkje kvar for seg
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
kvar si lyst
brukt for å uttrykkje at ein synest det andre føretrekkjer, er merkeleg
kvar sin smak
brukt for å kommentere kva andre føretrekkjer
litt av kvart
mangt slag;
litt av alt
dei har litt av kvart å setje seg inn i
litt etter kvart
litt om gongen
forholda endra seg litt etter kvart
nokon kvar
alle, dei fleste
slikt kunne hende nokon kvar

Artikkelside

slå 2

verb

Opphav

norrønt slá

Tyding og bruk

brått føre ei hand eller noko ein held (med stor kraft) mot noko eller nokon og råke;
dunke eller støyte til noko (så det smell);
hamre, banke
Døme
- han slo meg i magen;
- ho slo guten på kinnet;
- dei har slått henne helselaus;
- slå til nokon;
- han slår neven i bordet;
- slå noko i filler;
- slå i ein spikar;
- slå ball
uviljande støyte kraftig mot noko (og få vondt eller bli skadd)
Døme
- ho datt og slo hovudet;
- han har slått av ei framtann
vinne over;
sigre (1)
Døme
- slå fienden;
- heimelaget slo Brann
påverke med maktmiddel;
tvinge, presse
Døme
- slå åtaket attende;
- dei slo fienden på flukt
råke med sjukdom, ulykke eller liknande;
ha kraftig verknad på kropp eller sansar
Døme
- bli slått av ei ulykke;
- ein film som verkeleg slår
brått få til å innsjå;
jamfør slåande
Døme
- ein frykteleg tanke slår henne;
- det slo meg at dette var rett
skjere eller kutte gras, korn eller liknande med reiskap som ljå, slåmaskin eller grasklippar
Døme
- slå gras;
- dei slo enga
gjere slagliknande rørsler som lagar smell eller annan lyd;
dunke, slamre, brake;
klinge, spille;
blaffe;
pulsere
Døme
- vindauget står og slår;
- tora slår;
- klokka slo;
- slå takta;
- slå alarm;
- slå på harpe;
- flagget slo i vinden;
- kjenne kor hjartet slår
gjere eitt eller fleire rykk, sleng eller kast med ein kroppsdel
Døme
- fuglen slår med vengene;
- ho slo med nakken
trykkje eller hamre på eit apparat eller instrument
Døme
- slå inn 100 kroner på kassaapparatet
lage eller få i stand ved å hamre og banke
Døme
- slå ein tunnel;
- slå leir
sprengje, trengje
Døme
- granatane slo gjennom jordvollen
lage ei viss form på noko ved å knyte, bende, streke opp eller liknande
Døme
- slå krull på halen;
- slå ein knute;
- slå knute på seg;
- slå ein sirkel
binde, leggje, slengje eller kaste noko rundt noko
Døme
- slå eit tau rundt noko;
- slå papir rundt noko;
- ho slo armane rundt halsen på mora
helle væske eller masse med ei brå rørsle;
tømme
Døme
- slå ei bytte vatn på varmen;
- slå i seg ein dram
gjere ei brå rørsle så noko kjem i ei ny stilling
Døme
- slå auga ned;
- slå døra att
ruse, strøyme, kome farande (brått og med kraft)
Døme
- bårene slo over båten;
- regnet slår mot ruta;
- flammene slo i vêret;
- ei rar lukt slo mot oss

Faste uttrykk

slå an
bli omtykt;
fengje
filmen slo an
slå an på
flørte med
slå av
- stanse apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
  skru av
  slå av lyset;
  ho har slått av radioen;
  han slo av omnen
- brukt i uttrykk for å prate, vitse, skrøne og liknande
  slå av ein prat;
  ho slo ofte av ein spøk
slå av på
gjere mindre i storleik, tal eller intensitet;
redusere, minke
slå av på farten;
dei slo av på krava
slå bort
ikkje vilje snakke om eller tenkje på
han slo bort tanken
slå eit slag for
ta eit ekstra tak for;
kjempe for
slå eit slag for miljøet
slå fast
konstatere
slå feil
mislykkast
slå frampå om
ymte om;
byrje å snakke om;
nemne
slå frå seg
- forsvare seg
- gje opp tanken på
slå følgje
gå eller reise i lag
dei slår følgje til skulen;
han slo følgje med mora
slå gjennom
bli anerkjend (som kunstnar, forfattar eller liknande)
bandet slo gjennom internasjonalt
slå i hel
- drepe
- bli kvitt;
  få unna
  slå i hel tida med kortspel
slå i hop
- lukke eller falde i hop;
  slå saman (1)
  slå i hop boka;
  ho slo i hop paraplyen
- binde i hop til éi eining;
  sameine;
  slå saman (2)
  slå i hop kommunar
slå inn
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag innover
  slå inn døra
- om dør, vindauge og liknande: svinge innover
  dører som slår inn
- velte eller strøyme inn i eller over noko
  vinden slår inn i rommet;
  båra slo inn i båten
- byrje brått og veldig;
  bryte laus
  den økonomiske krisa slo inn over landet
- taste inn
  slå inn prisen
slå inn på
begynne med
slå inn på ein politisk karriere
slå lag med
gå saman med
slå ned
- slå ein person så hardt at hen går over ende og blir skadd
  ho vart slått ned i ei mørk gate
- nedkjempe;
  knuse (2)
  slå ned ein demonstrasjon
- om lyn: råke
- om tanke, kjensle eller hending: råke brått og uventa med stor kraft
  ein tanke slår ned i han
slå ned på
gå til åtak på
slå om
- skifte
  slå om til nordnorsk
- om vêr: endre seg (brått)
  det slo om til regn
slå om seg med
stadig bruke mykje av noko;
strø om seg med
ho slo om seg med framandord
slå opp
- brått bli open
  slå opp auga;
  ho slo opp døra
- opne bok eller anna trykksak (for å finne ei opplysning)
- publisere med store overskrifter
  saka vart slått stort opp
- gjera slutt på kjærleiksforhold
  ho slo opp med han;
  dei har slått opp
- om sår eller brot: opne seg igjen som resultat av fall, slag eller liknande
  slå opp ein gammal skade
slå på
setje i gang apparat, innretning eller motor ved å trykkje eller vri på brytar eller tast;
skru på
slå på lyset;
ho slo på pc-en
slå saman
- lukke eller falde saman;
  slå i hop (1)
  slå saman boka;
  ho slo saman paraplyen
- binde saman til éi eining;
  sameine;
  slå i hop (2)
  slå saman kommunar
slå seg
- støyte ein del av kroppen så hardt mot noko at det gjer vondt
  ho fall og slo seg
- bli skeiv;
  vri seg
  døra har slått seg
- bli fuktig eller rimete
  muren har slått seg på innsida
slå seg av
om apparat eller innretning: bli sett ut av funksjon;
kople seg ut
gatelyset slo seg av
slå seg fram
arbeide eller streve seg fram til ein betre posisjon;
lukkast
slå seg laus
retteleg more seg
slå seg med
bli med (til ein stad);
slå følge
slå seg ned
- setje seg
  slå seg ned i sofaen
- busetje seg
  slå seg ned i byen
slå seg opp
arbeide seg fram;
lukkast
slå seg på
- om apparat eller innretning: bli sett i funksjon;
  kople seg inn
  lyset har slått seg på
- byrje med
  slå seg på handel
slå seg til
bli verande;
slå seg til ro
dei har slått seg til i landet
slå stort på
leve flott;
sløse
slå til
- gje noko eller nokon eit slag
  ho slo til han
- gripe (hardt) inn;
  gå til aksjon
  ranarar slo til mot kiosken i natt
- hende plutseleg;
  inntreffe
  det slo til med rekordvarme i helga
- gjere noko på ein (uventa) flott måte
  bassisten slo til med glitrande spel
- akseptere eit tilbod;
  godta, seie ja
  vi slo til og kjøpte båten
- gå i oppfylling;
  bli som venta
  spådomane har slått til
- gje godt resultat (i jordbruk, jakt eller fiske)
  avlinga slo til i år
slå under seg
eigne til seg;
ta makt over;
leggje under seg
slå under seg store landområde
slå ut
- knuse eller øydeleggje med eit kraftig slag
  slå ut ei rute;
  ho fekk slått ut ei tann
- vinne over;
  konkurrere ut
  slå ut konkurrenten frå tevlinga
- setje ut av spel
  vere heilt slått ut av varmen
- gjere ei brå rørsle utover
  slå ut med armane;
  visaren slo ut
- gje positivt resultat på test eller prøve
  promilletesten slo ut
- få ei viss verknad;
  føre til
  auka kostnader slår ut i høgare prisar
- brått kome fram og vise seg
  sjukdomen har slått ut igjen;
  striden slo ut
- tøme ut væske eller masse
  slå ut mjølka

Artikkelside

stryke

stryka

verb

Opphav

norrønt strjúka

Tyding og bruk

fare lausleg over, særleg med handa;
jamfør strykande (1)
Døme
- stryke nokon over håret;
- stryke seg over munnen med handbaken;
- katten strauk seg rundt føtene mine
glatte med strykejern
Døme
- stryke skjorter
streke over;
slette ut, fjerne
Døme
- stryke ut og skrive på nytt;
- heile kapitalen vart stroken;
- sinnet var som stroke av henne
la gå ut;
sløyfe
Døme
- stryke som medlem;
- stryke seg av lista
rive (3, 5)
Døme
- stryke av seg lua
stryke på i eit tynt lag;
smørje (2, 1)
Døme
- stryke på måling
føre boge over strengene på strykeinstrument
Døme
- ho stryk bogen så mjukt og fint på fela
ikkje (la) bestå (1)
Døme
- stryke ein kandidat til eksamen;
- ho strauk i matte
presse rogn og mjølke ut av fisk
Døme
- stryke laksen
minke (2) (segl);
jamfør berge/stryke/reve segl
fare snøgt;
jamfør strykande (2)
Døme
- stryke på dør;
- stryke av garde;
- flya stryk like over hustaka;
- skuta strauk ut fjorden med god bør

Faste uttrykk

stryke flagget
fire flagget som teikn på at ein kapitulerer
stryke med
setje livet til;
døy;
gå tapt
ein hest strauk med i ein låvebrann;
fleire millionar kroner kan stryke med
stryke med håra
føye eller smiske med
det er best å stryke han med håra
stryke på dør
springe ut av huset
ho kledde raskt på seg og strauk på dør
stryke sin kos
forsvinne

Artikkelside

ja 2

interjeksjon

Opphav

norrønt já

Tyding og bruk

brukt som samtykkjande eller stadfestande svarord
Døme
- kjem du? Ja;
- ja takk;
- Marta? Ja, her er eg;
- ja, det er sikkert
brukt ved stadfesting av noko ein sjølv seier
Døme
- dette vil eg gjere annleis. Ja, så menn vil eg det;
- vinne, ja, det skal vi!
brukt sist i setninga for å streke under si eiga utsegn
Døme
- no går det bra, ja!
- riktig, ja!
- var det verkeleg du som hadde gjort det? Det var eg, ja;
- det er sant, ja
brukt for å uttrykkje tvil
Døme
- ja, kven veit;
- ja, måtte du eigenleg det?
- ja, nei, sanneleg om eg veit
brukt når ein (utolmodig) vedgår noko eller går med på noko
Døme
- ja, ja, ja, eg kjem no;
- ja da, ja da, la oss gjere som du vil
brukt når ein konstaterer noko som ein berre må finne seg i
Døme
- ja ja, så får vi vel gå, da
brukt for å innleie og framheve ei utsegn
Døme
- ja, dette skulle vere noko for deg;
- ja, her er det skjedd store endringar!
- ja, du kan berre prøve!
brukt for å uttrykkje at ein avsluttar noko
Døme
- ja, det var no det;
- ja, så får du ha det, da
brukt for å uttrykkje at ein slår fast eller held fast på noko
Døme
- ja, no skal det verkeleg bli godt med mat;
- dei ter seg som rein pøbel. Ja, eg seier pøbel
brukt for å slå fast ei kjensgjerning
Døme
- akk ja, no er snart sommaren gått i år òg;
- å ja, du slår òg!
brukt mellom to ledd for å få fram ei stiging i intensitet
Døme
- han er sparsam, ja reint gjerrig

Faste uttrykk

seie ja og amen
gå med på noko (utan atterhald)
til dette kan eg berre seie ja og amen
seie ja og ha
ikkje (vilje) gje noko tydeleg svar;
jamfør jaha
takke ja
ta imot
takke ja til tilbodet;
eg vart invitert og takka ja

Artikkelside

berre 4

adverb

Opphav

av berr

Tyding og bruk

ikkje meir eller fleire enn;
ikkje noko anna enn;
einast, aleine
Døme
- han er berre 10 år gammal;
- det er ikkje lite berre det;
- det var berre moro;
- det er berre eg som kjem;
- eg har det berre bra
brukt til å uttrykkje atterhald
Døme
- ho var flink, ho kunne berre ha vore litt raskare
brukt til å streke under eit vilkår eller ynske
Døme
- det skader ikkje å krangle når det berre ikkje kjem til slagsmål;
- den som berre er dum nok, trur på kva det skal vere;
- hadde vi berre hatt meir pengar
brukt til å streke under ei oppmoding eller eit påbod:
Døme
- berre kom inn!
- det er berre å forsvinne

Faste uttrykk

berre blåbær
noko som er lite å bry seg om;
ein bagatell
berre ikkje
så nær som;
utan (2, 4)
alle såg det, berre ikkje han
berre sorga
mislukka, utan lyspunkt
berre så vidt
med svært knapp margin;
i svært liten grad
det var berre så vidt dei greidde seg
det skulle berre mangle
brukt for å uttrykkje at noko er sagt eller gjort med glede eller som noko sjølvsagt
ikkje berre berre
ikkje så heilt lett;
krevjande

Artikkelside

streke under

Tyding og bruk

Sjå: streke

setje strek under, særleg for å vise at noko er viktig
framheve, presisere, understreke (2)
Døme
- eg vil særleg streke under det siste eg sa

Artikkelside

streke over

Tyding og bruk

setje strek over;

Sjå: streke

Artikkelside

streke opp

Tyding og bruk

teikne opp med strekar;

Sjå: streke

Artikkelside

Side 1 av 3

Resultat per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 23 oppslagsord

strebe

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

stå 3III

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

aspirere

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

tilstrebe

Betydning og bruk

Eksempel

strebing

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

streber

Opphav

Betydning og bruk

streben

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

studere

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

etterstrebe

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

fremadstrebende

Betydning og bruk

Eksempel

Nynorskordboka 19 oppslagsord

strebe

streba

Opphav

Tyding og bruk

Døme

streke

streka

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Faste uttrykk

kvar 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

slå 2II

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

stå 3

kvar 2

slå 2

ja 2

berre 4