Bokmålsordboka
studere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å studere | studerer | studerte | har studert | studer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| studert + substantiv | studert + substantiv | den/det studerte + substantiv | studerte + substantiv | studerende |
Opphav
norrønt studera, av latin studere ‘strebe etter, beflitte seg på noe’; jamfør studiumBetydning og bruk
- utdanne seg ved universitet eller høyskole
Eksempel
- studere ved Universitetet i Bergen;
- studere til lege;
- studere filologi
- brukt som adjektiv:
- studerende ungdom
- sette seg inn i;granske
Eksempel
- han har studert forholdene i landet grundig
- betrakte nøye
Eksempel
- studere noen fra topp til tå
- grunne, spekulere
Eksempel
- stå og studere på noe;
- jeg studerer på om vi skal slå til