Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
191 treff
Bokmålsordboka
80
oppslagsord
spite
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
gjøre narr av noen
;
håne, spotte
Eksempel
vennene spitet ham
Artikkelside
slite
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
slíta
Betydning og bruk
rive i stykker
Eksempel
båten slet fortøyningene
;
slite
av, over, sund
;
oksen slet seg
rykke
,
rive
(
2
II
, 5)
slite
i båndet
;
vinden rev og slet i huset
merke, forringe ved sterk
eller
langvarig bruk
Eksempel
slite
klær og sko
;
slite
hull på buksa
;
malingen var slitt (av)
;
slite
skolebenken
–
også: gå på skole
;
slite
på de samme klærne
–
bruke
;
slite
på nervene
–
ta hardt på
;
slite
ned, ut noe
–
bruke til det er ubrukelig
som
adjektiv
i
perfektum partisipp
:
en slitt skjorte
;
slitte klær
anstrenge seg, streve hardt
Eksempel
slite
seg oppover en bakke
;
slite
og arbeide hele livet
Faste uttrykk
slite med
plages med (
for eksempel
en skade eller sykdom)
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsen av hardt arbeid (over lang tid)
Artikkelside
slåss
verb
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig passiv av
slå
(
2
II)
, med betydning ‘slå hverandre’
Betydning og bruk
slå og sparke hverandre
;
være i slagsmål
Eksempel
slåss
på tørre never
være med i eller føre krig
Eksempel
soldater som trente og sloss i Afghanistan
konkurrere om noe
Eksempel
hundene sloss om maten
arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noe
Eksempel
de har
slåss
mot overmakten hele livet
streve hardt for å klare seg
;
slite
(4)
Eksempel
slåss
med en sykdom
Artikkelside
trelle
,
træle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
arbeide som
trell
(
1
I
, 1)
Eksempel
trelle
under en hard herre
slite og streve
Eksempel
trelle
for en ussel lønn
Artikkelside
treg
,
treig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
tregr
,
opprinnelig
‘fast, hard’
Betydning og bruk
som beveger seg sakte
;
sen
(
3
III
, 1)
,
langsom
(1)
Eksempel
gå med trege skritt
;
gjøre trege bevegelser
;
han pleier å være treg om morgenen
brukt som adverb:
det går tregt med skrivingen
;
arbeide tregt og langsomt
som fungerer
tregt
og dårlig
Eksempel
en treg lås
;
slite med treg fordøyelse
som tenker sent og dårlig
;
dum
(1)
Eksempel
hun er litt treg av seg
uinteressant
,
kjedelig
(1)
Eksempel
ha treg humor
;
gå med trege klær
Faste uttrykk
treg mage
sen fordøyelse
;
forstoppelse
(1)
treg masse
i fysikk: masse som ikke endrer sin bevegelse uten påvirkning fra en kraft utenfra
Artikkelside
traume
,
trauma
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gresk
trauma
‘sår’
Betydning og bruk
hendelse eller opplevelse som har psykiske skadevirkninger
Eksempel
slite med angst og traumer etter ulykken
;
krigen er et nasjonalt traume
kroppslig skade på grunn av enkeltstående tilfelle av ulykke
eller
vold
Eksempel
bli påført traumer mot hodet
Artikkelside
trapp
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
, av
trappen
‘stampe, trå hardt’
Betydning og bruk
rekke av trinn
eller
avsatser som fører oppover eller nedover til en annen etasje eller et annet nivå
Eksempel
hun gikk opp
trappa
;
to
trapper
opp og til venstre
;
liste seg ned en bratt trapp
som etterledd i ord som
gardintrapp
kjellertrapp
rulletrapp
vindeltrapp
avsats foran inngangsdør
;
tram
Eksempel
stå ute på trappa og vente
;
gå ut på trappa
rekke av avsatser som likner en
trapp
(1)
;
jamfør
laksetrapp
Faste uttrykk
på trappene
nær forestående
slite trappene hos
komme ofte til
Artikkelside
tjene til livets opphold
Betydning og bruk
forsørge seg
;
Se:
tjene
Eksempel
slite med å tjene til livets opphold
;
mange tjener til livets opphold på sjøen
Artikkelside
tjene
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þjóna, þéna
Betydning og bruk
motta penger for utført arbeid
Eksempel
tjene penger
;
tjene 200 kr timen
;
han jobber hardt og
tjener
godt
være tilsatt
;
ha stilling
Eksempel
tjene
som hushjelp
;
tjene
på en gård
stille seg selv til disposisjon
;
vie seg til
Eksempel
tjene
fedrelandet
;
tjene
Herren
;
tjene en god sak
være til hensikt for
;
gagne
Eksempel
foreningen tjener sosiale formål
;
loven tjener naturens interesser
Faste uttrykk
se seg tjent med
se fordelen av
de ser seg tjent med dagens løsning
tjene fett
få stor
avkastning
tjene fett på boligsalget
tjene inn
få inn tilsvarende pengesum som en har tapt eller brukt på å kjøpe noe
investeringene var tjent inn etter omtrent et år
tjene på
ha pengemessig gevinst av
tjene på aksjene sine
ha fordel av
partiet vil tjene på å være mer synlige
tjene seg opp
samle opp penger
tjene seg opp noen kroner før ferien
tjene seg rik på
få en stor formue ved hjelp av
tjene seg rik på aksjer
;
tjene seg søkkrik på gründervirksomhet
tjene som
fungere som
en stein fikk tjene som bord
;
storesøsteren tjener som eksempel for sine søsken
tjene til
ha som hensikt, være godt for
uenigheten tjener bare til å gjøre dem ulykkelige
;
hva skal det tjene til?
tjene til livets opphold
forsørge seg
slite med å tjene til livets opphold
;
mange tjener til livets opphold på sjøen
være tjent med
ha nytte av
være tjent med mer fritid
;
laget er nok best tjent med å ta noen dagers hvile
Artikkelside
tære på
Betydning og bruk
Se:
tære
gå ut over
;
svekke, slite
Eksempel
sola tærer på snøen
;
syren tærer på metallet
;
tære på kreftene
bruke av, forbruke
Eksempel
tære på ressursene
Artikkelside
Nynorskordboka
111
oppslagsord
spite
1
I
spita
verb
Vis bøying
Opphav
av
spit
(
1
I)
Tyding og bruk
bli smalare mot enden
kvesse
,
spisse
Artikkelside
spite
2
II
spita
verb
Vis bøying
Opphav
av
spit
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere narr av nokon
;
håne
(
2
II)
,
spotte
Døme
du skal ikkje spite nokon
Artikkelside
geine
geina
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
gine
Tyding og bruk
gape skeivt, geipe
gå skeivt, svinge til sides, skeivle, skjene
Døme
kua geiner
;
kniven geinte, så eg skar meg
vri på orda
;
spite
(
3
III)
Artikkelside
håne
2
II
håna
verb
Vis bøying
Opphav
av
hån
(
1
I)
Tyding og bruk
syne vanvyrd for
;
spotte
,
spite
(
3
III)
,
hæde
Døme
håne nokon for noko
;
håne minnet etter nokon
;
kjenne seg håna
Artikkelside
slite
2
II
slita
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
slíta
Tyding og bruk
dra, rive, tøye noko så det går sund
Døme
båten sleit fortøyingane
;
kua sleit seg
;
slite av, laus, over, sund
rive
(
3
III)
,
rykkje
(
1
I)
slite i bandet
;
vinden reiv og sleit i huset
nytte (mykje og lenge) så bruken set tydelege merke
;
skjemme, tære med mykje bruk
Døme
slite klede og sko
;
målinga på huset var sliten (av)
;
slite skulebenken
–
òg: gå på skule
;
slite ned, ut noko
–
nytte så lenge det er brukeleg
;
slite på den same frakken
–
bruke
;
slite på nervane
–
ta hardt på nervane
i
perfektum partisipp
:
slitne klede
arbeide hardt,
slepe
(
2
II
, 3)
, streve
Døme
slite seg opp den bratte bakken
;
slite og arbeide heile livet
falle einskilde regndropar
eller
snøfjon
Faste uttrykk
slite med
plagast med (
til dømes
med ein skade eller sjukdom)
slite seg ut
gå tom for krefter eller miste helsa av hardt arbeid (over lang tid)
Artikkelside
slite
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
slite
(
2
II)
Tyding og bruk
grannvaksen, men ledig og sprek person
grann
(
1
I)
,
smitt
(
2
II)
,
smule
(
1
I)
Døme
du skal ikkje få ei slite
Artikkelside
sliten
adjektiv
Vis bøying
Opphav
perfektum partisipp
av
slite
(
2
II)
Tyding og bruk
trøytt
,
utkøyrd
Døme
ein sliten, gammal mann
;
slitne og svoltne kom dei heim frå skogen
om ting: synleg brukt,
medteken
Døme
den gamle, slitne sekken
Artikkelside
slåst
verb
Vis bøying
Opphav
opphavleg passiv av
slå
(
2
II)
, med tyding ‘slå kvarandre’
Tyding og bruk
slå og sparke kvarandre
;
vere i slagsmål
;
dragast
(3)
,
takast
(2)
Døme
dei slåst så blodet renn
vere med i eller føre krig
Døme
amerikanske soldatar slost i Vietnam
konkurrere om noko
;
kappast
Døme
hundane slost om maten
arbeide hardt for å oppnå, endre eller forsvare noko
Døme
dei har
slåst
mot overmakta heile livet
streve hardt for å klare seg
;
slite
(
2
II
, 4)
Døme
slåst
med ein sjukdom
Artikkelside
gå
1
I
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
ganga
;
innverknad
frå
austnordisk
og
lågtysk
i
infinitiv
gå
og presens
går
Tyding og bruk
med person
eller
vesen som
subjekt
: flytte seg jamt med føtene, spasere, vandre
;
ferdast
,
fare
(
2
II)
,
vanke
Døme
lære å gå
;
korkje kunne krype eller gå
;
skal vi gå eller ta buss?
gå til fots
;
gå på tå
;
gå på hendene
;
gå på ski
;
kome gåande
;
det gjekk nokon i døra
;
gå forbi nokon
;
gå av seg skoa
;
gå ein beinveg
;
gå ein tur
;
gå seg ein tur
;
gå to steg fram
;
gå ærend
;
gå vakt
brukt for å seie at ei handling eller ein tilstand varer ved
Døme
gå lenge med influensa
;
problemet går att i alle land
;
gå og drive
;
gå og vente
;
gå og hangle
;
gå og vone
;
gå i sitt tjuande år
;
gå på jakt
;
gå på loffen
;
gå på friing
;
gå på skule
;
gå i lære
pleie å bruke
Døme
eg går alltid med hatt
med særleg vekt på byrjinga, utgangspunktet
eller
målet
Døme
gå feil
;
gå konkurs
;
gå fallitt
;
gå av bussen
;
kome og gå som ein vil
;
gå ut
;
gå heim
;
gå til sides
;
gå i land
;
gå om bord
;
gå sin veg
;
ho har alt gått
;
ho er alt gått
;
skal vi gå å bade?
gå i grava
;
gå i krigen
;
gå i selskap
;
gå på kino
;
gå til sjøs
;
gå til sengs
;
gå til ro
;
gå frå hus og heim
;
gå ut på byen
;
la oss gå
med ting, sak, tilhøve som
subjekt
, og med grunntyding flytte seg
eller
bli flytta
;
røre seg, fare
;
utvikle seg, endrast
Døme
bilen går fort
;
vogna går på skjener
;
skuffa går lett
;
båten går for fulle segl
;
det går fisk i elva
;
det gjekk så det spruta
;
hjulet går rundt
;
klokka går for fort
;
klokka går på 12
;
det gjekk kaldt nedover ryggen
;
det går straumar i vatnet
;
gå tilbake
;
gå attende
med ting, sak, tilhøve som subjekt og med særleg vekt på byrjing, utgangspunkt
eller
mål
Døme
brøda går for tjue kr stykket
;
varene går unna
;
gå av mote
;
huset gjekk opp i røyk
;
gå tapt
;
det gjekk hol på sokkane
;
gå i stykke
;
gå i knas
;
gå sund
;
det har gått prestisje i saka
;
det har gått ròte i treet
;
gå i lås
;
sola går opp
;
sola går ned
;
døra gjekk opp
;
vasen gjekk i golvet
;
avisa går i trykken
;
aksla gjekk or led
;
kvar går turen?
skipet går på England
;
elva går over breiddene
;
la gå!
la ankeret gå!
toget går snart
bli borte
;
forsvinne
Døme
lyset har gått
øydeleggjast,
ryke
(3)
Døme
lyspæra har gått
;
det gjekk nokre sidebein
om tid:
lide
(
2
II)
Døme
det går mot vår
;
tida går
;
dagane går med leik og moro
strekkje seg, liggje, vere
Døme
vegen går gjennom dalen
;
elva går i svingar
;
det går ein raud tråd gjennom forteljinga
herje
(1)
Døme
det gjekk eit fælt uvêr over bygda
;
det er ein farang som går
versere
Døme
det går gjetord om ho
;
det går rykte om han
lykkast
, vere mogleg
Døme
det skal gå!
dette går ikkje
utvikle seg i ei viss lei
Døme
alt går meg imot
;
det går bra med han
;
det går dårleg for han
;
det går ille for han
;
det går smått med han
;
alt går sin gang
vere i rørsle, i verksemd
;
fungere
(2)
Døme
motoren går
;
uret går
;
kjeften går
;
praten går
;
pusten går
;
sjøen går høg
gjelde
(
1
I)
,
passere
Døme
dette går for å vere stor kunst
;
gå for det same
;
gå ut på eitt
;
det får gå for denne gongen
;
setelen går ikkje lenger
;
kvitteringa går som garanti
nå
(
3
III
, 2)
Døme
vatnet går opp til midja
;
boka går fram til 1900
rømmast
Døme
det går fem eple på eitt kilo
;
det går 10 l i bytta
gjære
(
1
I
, 1)
Døme
ølet går
bli vist (for tida)
Døme
går det noko på kino?
ha som grunntone
Døme
songen går i moll
;
melodien går i C-dur
følgje same mønster som
Døme
verbet ‘slite’ går som ‘bite’
Faste uttrykk
den går ikkje!
historia, orsakinga blir ikkje godteken
gå an
vere mogleg, akseptabel eller tillaten
det må gå an å be om ein verdig debatt
gå att
vise seg etter døden
historier om døde som går att
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
ei formulering som går att i mange avtalar
gå av
bli avfyrt
;
smelle
skotet gjekk av
dele seg
;
brotne
staven gjekk av på midten
slutte (i stillinga) etter nådd aldersgrense
gå av med sigeren
vinne
gå av seg
utvikle seg; hende, bere til
gå av stabelen
bli sjøsett
gå føre seg, bli skipa til
festivalen går av stabelen første laurdag i juli
gå bort
verte borte
;
forsvinne
flekken gjekk bort
døy
han gjekk bort etter kort tids sjukdom
vitje andre
gå fløyten
gå tapt
;
ikkje bli av
pengane gjekk fløyten
gå for det
omkome, krepere
gå for langt
gå for vidt
;
overdrive
nei, no går det for langt!
gå for presten
gå til konfirmantundervisning
gå for seg
hende, bere til
gå for vidt
overdrive
gå fram
gjere (noko) (slik eller slik)
gå fram av
vere tydeleg frå (samanhengen)
gå framover
ha framgang
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
gå frå
slutte å følgje eller etterleve
gå frå ei avtale
gå frå konsepta
miste fatninga
gå frå kvarandre
skiljast
gå frå vitet
bli galen
;
gå frå forstanden
;
miste vitet
eg held på å gå frå vitet
gå føre seg
hende, skje
undervisninga går føre seg i klasserommet
;
samlinga vil gå føre seg utandørs
;
debatten har gått føre seg i fleire månader
gå i seg sjølv
granske (skyld
og liknande
hos) seg sjølv
gå i stå
stoppe opp
planlegginga har fullstendig gått i stå
gå i vasken
ikkje bli noko av
turen gjekk i vasken
gå igjen
vise seg på nytt (fleire gonger)
;
stadig dukke opp
vise seg etter døden
gå imot
gå til åtak på eller forsvare seg
gå imot fienden
kjempe mot
;
motarbeide
gå imot eit framlegg
gå inn
om blad, avis: slutte å kome ut
om tips, spådom: bli oppfylt, lykkast
gå inn for
vere talsmann for, stø; satse på, leggje vinn på (noko)
gå inn på
ta (nærmare) for seg
samtykkje i
gå inn under
bli rekna som ein del av eller vere omfatta av
gå med
bli brukt av forsyningar, råvarer o.l.
det gjekk med 50 brød
(om person) stryke med
;
døy
gå med på
samtykkje i
;
vedgå (noko)
gå ned
minke
gå om
handle om
;
dreie seg om
gjer greie for løysinga, elles minnest vi ikkje kva det går om
gå opp
auke, stige
talet på smitta gjekk opp
gje full løysing
reknestykket gjekk opp
;
kabalen gjekk opp
rakne
gå opp i saumane
smelte, tine
vatna går opp
;
isen går opp
gå opp for
(brått) bli klart, tydeleg for
det gjekk eit lys opp for han
gå opp i
i matematikk: få eit heilt tal som kvotient når ein deler eit tal på eit mindre tal
3 går opp i 9
gå opp i opp
om to eller fleire ting: vege kvarandre opp, jamne (seg) ut
gå over
ta slutt
;
gje seg
sjukdomen gjekk over til slutt
gå over til
skifte side, ta til å bruke
gå på
ta fatt
huset fortener nokon som kan gå på med nytt mot
gjelde
krtikken går på person, ikkje sak
få som resultat
gå på tap
vere avhengig av, nytte
gå på stoff
;
gå på medikament
gå rundt
kantre, velte, tippe over
ha god nok økonomi til å klare alle utgiftene
kafeen treng fleire kundar for å få det til å gå rundt
gå saman
ha følgje
høve saman
;
harmonere
fargane går ikkje saman
gå seg bort
gå seg vill
gå seg fast
gå til ein korkje kan kome fram eller attende
gå seg vill
rote seg bort
;
forville seg
gå til
setje i verk
;
kome i gang med
gå til åtak
;
gå til verket
;
gå til streik
;
gå til nedlegging
bere til, skje
;
ha seg
han fortel om korleis det gjekk til då bygda fekk traktor
;
korleis gjekk det til at det blei nybygg?
(om person) døy
gå tilbake
minke i storleik eller kvalitet
;
verte mindre eller dårlegare
partiet gjekk tilbake i oppslutnad
falle attende til tidlegare tilstand
gå tilbake på eit løfte
;
gå tilbake på krav
vende attende til ein stad eller ein tilstand
vi gjekk tilbake til bilen
gå under
søkke; øydeleggjast
gå unna
halde seg borte frå
;
vike for nokon eller noko
gå føre seg i raskt tempo
;
gå fort
flyttinga gjekk unna på ei helg
få rask avsetnad
varene går unna
gå ut
ikkje vere gyldig lenger
;
overskride
fristen går ut i neste veke
;
avtalen gjekk ut for ei stund sidan
dra til utestad
har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut frå
byggje på, rekne med (noko)
gå ut frå at alt er rett
gå ut med
gjere offentleg kjend
gå ut med ein bodskap
gå ut mot
kritisere (nokon) sterkt
gå ut over
råke (nokon), verke på, få følgjer for
gå ut på
dreie seg om, handle om, vere om, gjelde
gå åt
miste livet
;
stryke med
;
omkome
ha noko å gå på
ha romsleg (med tid, midlar, krefter)
ikkje gå an
ikkje la seg gjere
ikkje søme seg
kva går det av deg?
korleis er det du ber deg åt?
la gå
ikkje hindre
;
gje lov til
dei let han gå
det får så vere
men lat gå, det kunne vere moro å prøve
noko som går
sjukdom som mange får samstundes
det er noko som går
som ein står og går
slik ein nettopp da er kledd; ubudd
så gjekk vi da
la oss gå
Artikkelside
helseproblem
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
problem med eller trugsmål mot
helsa
(
1
I)
Døme
ha diabetes og andre helseproblem
;
han har slite med helseproblem heile livet
;
ho måtte slutte i jobb på grunn av helseproblema
;
fedme er eit aukande helseproblem i mange land
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 12
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100