Bokmålsordboka
trell 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en trell | trellen | treller | trellene |
Opphav
norrønt þrællBetydning og bruk
- mest om norrøne forhold: ufri person som eieren rår over;
Eksempel
- bli solgt som trell;
- holde treller
- person som arbeider eller sliter tungt;jamfør arbeidstrell
- person som er underkastet noe
Eksempel
- være syndens trell
- flottør (1) på fiskeredskap