Bokmålsordboka
spite
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spite | spiter | spita | har spita | spit! |
| spitet | har spitet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spita + substantiv | spita + substantiv | den/det spita + substantiv | spita + substantiv | spitende |
| spitet + substantiv | spitet + substantiv | den/det spitede + substantiv | spitede + substantiv | |
| den/det spitete + substantiv | spitete + substantiv | |||
Betydning og bruk
gjøre narr av noen;
håne, spotte
Eksempel
- vennene spitet ham