Avansert søk

214 treff

Bokmålsordboka 84 oppslagsord

bygd

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt bygð; av bygge

Betydning og bruk

  1. landområde med mer eller mindre spredt bosetning som utgjør en naturlig enhet
    Eksempel
    • bygda har mange gårder;
    • vokse opp på bygda
  2. sentrum i en bygd (1)
    Eksempel
    • dra ned i bygda for å handle;
    • han flyttet ned til bygda
  3. styringsenhet i et landområde;
    Eksempel
    • ordføreren i bygda
  4. i bestemt form entall: folket i en bygd
    Eksempel
    • hele bygda vet det

Faste uttrykk

  • komme på bygda
    • om eldre forhold: bli forsørget av fattigkassa
    • komme på folkemunne;
      bli sladret om

spørres

verb

Opphav

av spørre

Betydning og bruk

bli kjent og omtalt
Eksempel
  • tyveriet spurtes snart i bygda

Faste uttrykk

  • det spørs
    det er tvilsomt;
    det kommer an på
    • det spørs om pengene rekker til;
    • det spørs om jeg får tid

by fram

Betydning og bruk

Se: by
  1. sette fram mat eller drikke og be noen forsyne seg
    Eksempel
    • han byr fram et fat med wienerbrød
  2. stille til rådighet
    Eksempel
    • bygda har unike friluftsområder å by fram til turister
  3. legge fram for salg
    Eksempel
    • varene ble budt fram for salg

slå seg ned

Betydning og bruk

Se: slå
  1. sette seg
    Eksempel
    • slå seg ned ved bordet
  2. bosette seg
    Eksempel
    • slå seg ned i bygda

hit 3

adverb

Opphav

norrønt hit, hingat; fra svensk

Betydning og bruk

  1. til dette stedet
    Eksempel
    • kom hit!
    • hit med pengene!
    • når kom du hit til bygda?
  2. til et visst avsnitt eller sted i en bok
  3. til denne gruppa
    Eksempel
    • haren er en gnager, og hit hører også ekorn og mus

Faste uttrykk

  • hit og dit
    fram og tilbake, i alle retninger, uten mål

drosjesjåfør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som har som yrke å kjøre drosje
Eksempel
  • jeg bad drosjesjåføren kjøre fortere;
  • jobbe som drosjesjåfør;
  • han var den eneste drosjesjåføren i bygda

tappe

verb

Opphav

norrønt tappa

Betydning og bruk

  1. la væske renne eller strømme ut av en beholder, rør eller lignende ved å åpne tapp, spuns, kran eller lignende
    Eksempel
    • tappe blod;
    • tappe øl fra fat;
    • eplemosten er tappet på flasker;
    • hun tapper vann i badekaret
  2. frata, tømme
    Eksempel
    • tappe bankkontoen;
    • landet blir tappet for valuta;
    • vinterkulda kan tappe batteriet;
    • bygda blir tappet for arbeidskraft
  3. Eksempel
    • tappe en myr
  4. få tak i informasjon på ulovlig måte ved å kople seg på dataanlegg, telefoner eller lignende
    Eksempel
    • tappe informasjon fra databaser;
    • avlytte og tappe telefonen for opplysninger
  5. føye sammen to trestykker ved hjelp av tapper (1;

Faste uttrykk

  • tappe ned
    minske vannstanden
    • de tapper ned vannmagasinene;
    • vannstanden blir tappet ned

styre 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt stýri

Betydning og bruk

  1. håndtak til å styre med
    Eksempel
    • sitte ved styret;
    • sykkelstyre
  2. Eksempel
    • kongen satt med styret i landet i fire år;
    • selvstyre;
    • være med i styre og stell i bygda
    • måte å styre på
      • under keiserens strenge styre;
      • hardstyre, vanstyre
  3. komité, nemnd som leder noe
    Eksempel
    • styret for en bank, forening;
    • sitte i styret;
    • bystyre, kommunestyre

snakk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av lavtysk snack

Betydning og bruk

  1. det å snakke;
    prat, samtale
    Eksempel
    • gi seg i snakk med noen;
    • komme i snakk med noen;
    • oppholde noen med snakk
  2. rykte, sladder
    Eksempel
    • snakket går om dem på bygda
  3. tøv, tøys
    Eksempel
    • hva er det for snakk?

Faste uttrykk

  • være snakk om
    dreie seg om;
    være tale om
    • der er ikke snakk om å gjøre endringer

smile

verb

Opphav

jamfør dansk smile og svensk smila

Betydning og bruk

  1. gi uttrykk for lattermild sinnsstemning ved å bevege munnvikene til side
    Eksempel
    • hun smiler til ham;
    • han smilte hånlig;
    • hun bare smilte av det
    • brukt som adjektiv:
      • hun er smilende og glad;
      • en smilende gutt
  2. vise seg god og vennlig
    Eksempel
    • lykken smiler til dem;
    • bygda lå der og smilte i sommerdagen

Faste uttrykk

  • smile fra øre til øre
    være svært blid;
    smile bredt

Nynorskordboka 130 oppslagsord

byggje 1, bygge 1

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja; samanheng med bu (3

Tyding og bruk

  1. (la) føre opp;
    (la) tømre eller mure;
    lage til
    Døme
    • byggje hus;
    • byggje vegar;
    • byggje skip og båtar;
    • fuglane byggjer reir;
    • han drøymer om å byggje sin eigen el-gitar
  2. setje hus på (ei tuft);
    busetje (eit land)
    Døme
    • byggje eit land
  3. utvikle muskelmasse
    Døme
    • trene og byggje musklar
  4. skape, utvikle
    Døme
    • byggje sin eigen identitet;
    • byggje vidare på dei interessene ein har;
    • ha som mål å byggje tillit

Faste uttrykk

  • byggje bru
    få i stand tilnærming mellom to partar med heilt ulike standpunkt
    • byggje bru mellom generasjonane
  • byggje inn
    føye inn (i noko anna)
    • kraftverket er bygd inn i fjellet
  • byggje luftslott
    leggje store planar som ikkje let seg gjennomføre
  • byggje ned
    trappe ned;
    redusere
    • byggje ned fordomar og motsetningar
  • byggje og bu
    busetje seg;
    ha tilhald
    • folk vil byggje og bu i distrikta
  • byggje om
    endre (ei bygning)
    • byggje om huset
  • byggje opp
    setje saman;
    utvikle
    • byggje opp tenestetilbodet;
    • boka er bygd opp som ei kriminalgåte;
    • dei planlegg å byggje opp eit historisk arkiv
  • byggje på
    • gjere ei bygning større;
      lage til eit tilbygg
      • huset vart bygd på i høgda
    • vere tufta på;
      ha til grunnlag for
      • vurdere omstenda som vedtaket er bygd på
  • byggje seg opp
    vekse i styrke
    • høgtrykk byggjer seg opp;
    • spenninga har bygd seg opp
  • byggje til
    reise som tilbygg
    • den nye stova vart bygd til
  • byggje ut
    • gjere meir effektiv;
      utvikle
      • mange fossar er bygde ut
    • utvide, styrkje
      • byggje ut tenestene i kommunen
  • Roma vart ikkje bygd på éin dag
    eit stort arbeid krev si tid

byggje 2, bygge 2

byggja, bygga

verb

Opphav

norrønt byggja ‘feste (ei kone), leige bort’, samanheng med bygsel; tidleg samanblanding med byggje (1

Tyding og bruk

  1. leige bort;
    sende i teneste
    Døme
    • byggje bort garden
  2. feste (tenestefolk)
    Døme
    • byggje seg dreng

Faste uttrykk

  • byggje seg bort
    reise i teneste

bygd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt bygð; av byggje (1

Tyding og bruk

  1. landområde med meir eller mindre spreidd busetnad som utgjer ein naturleg heilskap
    Døme
    • bygda har mange gardar;
    • vekse opp på bygda
  2. sentrum i ei bygd (1)
    Døme
    • reise ned i bygda
  3. styringseining i eit landområde;
    Døme
    • ordføraren i bygda
  4. i bunden form eintal: folket i ei bygd
    Døme
    • heile bygda veit det

Faste uttrykk

  • kome på bygda
    • om eldre forhold: bli forsyrgd av fattigkassa
    • kome på folkemunne;
      bli sladra om

stong

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stǫng

Tyding og bruk

  1. lang, smal og rett gjenstand av tre, metall eller liknande;
    stake, staur, stav, stokk
  2. Døme
    • det var flagg på alle stengene i bygda
  3. Døme
    • ho fekk laksen på stong
  4. brukt som etterledd i samansetningar som nemner krydder i form av plantestengel eller liknande
  5. brukt som etterledd i samansetningar som nemner eit avlangt stykke som noko er forma i

Faste uttrykk

  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • mellom stengene
    mellom målstengene;
    på eller i mål (1, 9)
    • dei hadde ikkje eit skot mellom stengene heile sesongen
  • stong inn
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og inn i mål
  • stong ut
    • om ball eller puck i visse spel: via målstonga og utanfor mål

stamfar

substantiv hankjønn

Opphav

av stam- (2) og far (1

Tyding og bruk

  1. eldste kjende mann i ei slekt eller slektsgrein;
    ane (1 av hankjønn, ættfar;
    til skilnad frå stammor
    Døme
    • stamfaren til slekta kom til Bergen i 1722;
    • stamfaren til menneska levde i Afrika
  2. (hann)dyr som (hus)dyr nedstammar frå
    Døme
    • den felles stamfaren til alle skjelpadder;
    • oksen Tor er stamfar til halvparten av kyrne i bygda
  3. i overført tyding: skapar, opphavsmann
    Døme
    • han er stamfaren til bluesen
  4. i overført tyding: gjenstand eller fenomen noko har utvikla seg frå
    Døme
    • dette kameraet er stamfaren til dei moderne speilreflekskameraa

spørjast

verb

Opphav

av spørje

Tyding og bruk

bli kunnig eller kjend;
frettast
Døme
  • tjuveriet spørst snart i bygda;
  • det spurdest korleis det går med sonen deirar

Faste uttrykk

  • det spørst
    det er usikkert;
    det kjem an på
    • det spørst om dei blir med på turen;
    • det spørst om eg får tid

så lenge 1, so lenge 1

subjunksjon

Tyding og bruk

  1. innleier ei leddsetning som uttrykkjer at noko skjer samstundes med noko anna;
    mens (2, 1), heile tida som
    Døme
    • så lenge kampen varte, sat ho framfor fjernsynet;
    • han budde bygda så lenge han levde
  2. innleier ei leddsetning som uttrykkjer vilkår;
    Døme
    • så lenge eg vinn, er eg nøgd;
    • så lenge det ikkje regnar, blir eg med på tur

vere 3

vera

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt vera

Tyding og bruk

  1. finnast, eksistere;
    om person: leve
    Døme
    • det er ikkje meir mat i kjøleskapet;
    • det var ein gong ein konge;
    • hadde det ikkje vore for dette uhellet, ville vi ha greidd oss;
    • han er ikkje meir
  2. halde til på ein stad;
    opphalde seg;
    kome
    Døme
    • ha ein stad å vere;
    • dei var i utlandet;
    • bli verande lenge på ein stad;
    • eg skal vere der heile dagen;
    • sommaren er her;
    • vere ute ein augeblink;
    • dei har vore på tur;
    • eg er straks attende;
    • han var nettopp innom
  3. gå føre seg;
    hende
    Døme
    • møtet er i neste veke;
    • fredag i veka som var
  4. stå i ein viss situasjon eller tilstand, på eit visst nivå, steg eller liknande
    Døme
    • vere saman om noko;
    • ho var i femtiårsalderen;
    • kvar er du i arbeidet?
  5. (opphavleg) høyre heime;
    kome frå
    Døme
    • eg er frå Moss;
    • hytta var frå sekstitalet
  6. bli i same posisjon eller tilstand over ei viss tid;
    ikkje bli rørt eller gjort noko med
    Døme
    • det kan vere til i morgon;
    • la dei vere i fred!
  7. fare fram;
    stelle seg
    Døme
    • ein god måte å vere på;
    • korleis er det med deg?
    • det er som eg seier;
    • vere for ei sak;
    • vere imot eit framlegg;
    • vere med på noko;
    • ver så snill!
    • brukt i konjunktiv (1)
      • ulike arrangement, det vere seg slektsstemne, seminar eller framsyningar
  8. vilje seie;
    føre med seg
    Døme
    • ho har alltid visst kva arbeid er
  9. brukt i uttrykk med gjenteke subjekt, for å framheve ei vanleg førestilling knytt til dette ordet
    Døme
    • eit ord er eit ord;
    • ein amerikanar er ein amerikanar
  10. brukt som kopula: kunne bli klassifisert eller omtalt som
    Døme
    • vere eit barn;
    • dei var arbeidarar;
    • han var flygar;
    • vere fleire om noko;
    • vere frisk;
    • ho var på gråten;
    • dei var heldige;
    • kjolen er raud;
    • det var god kaffi!
    • tråden var av ull;
    • klokka er fem;
    • vindauget er ope;
    • straumen er på
  11. brukt i setning med ‘det’ som formelt subjekt (presenteringssetning)
    Døme
    • det var Alf som sa det;
    • det er torsk som er best;
    • kva er det som står på?
    • det er i morgon han kjem
  12. brukt som hjelpeverb (i presens eller preteritum perfektum) ved intransitive verb som uttrykkjer rørsle eller overgang til ein ny stad eller tilstand;
    jamfør ha (2, 13)
    Døme
    • dei var komne;
    • ho er vakna;
    • han er vorten bonde
  13. brukt som hjelpeverb i passiv
    Døme
    • ho er nemnd;
    • dei er sett;
    • det var laga i går

Faste uttrykk

  • har vore
    etter substantiv eller namn: tidlegare;
    som var;
    forkorta h.v.
    • statsråd har vore;
    • stortingspresident har vore
  • la vere
    ikkje bry seg om;
    halde seg unna;
    avstå frå
    • eg klarer ikkje å la vere;
    • dei lét vere å reise
  • vere eller ikkje vere
    • eksistere eller ikkje eksistere;
      overleve eller ikkje
      • forhandlingane var eit spørsmål om å vere eller ikkje vere for bøndene
    • brukt substantivisk: det å eksistere eller ikkje eksistere;
      livsviktig sak;
      liv eller død
      • skulen var eit vere eller ikkje vere for bygda deira
  • vere til
    finnast, eksistere
  • vere ved

selsnepe

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet på bygda Sel i Gudbrandsdalen

Tyding og bruk

svært giftig sumpplante med tjukk rotstokk og kvite blomstrar;
Cicuta virosa

løpe, laupe

løpa, laupa

verb

Opphav

norrønt hlaupa

Tyding og bruk

  1. fare raskt fram på føtene;
    til skilnad frå (1, 1)
    Døme
    • løpe fort;
    • ho løper til skulen;
    • dei løper om kapp;
    • ho løpte frå dei andre;
    • løpe maraton;
    • løpe ærend
  2. fly ikring;
    reke rundt
    Døme
    • løpe rundt i bygda
  3. fare sin veg;
    rømme;
    gå frå
    Døme
    • dei kan ikkje løpe frå ansvaret
  4. om ting, sak, førestilling eller liknande: vere i rørsle;
    endre form;
    Døme
    • linjene i biletet løper saman;
    • la tankane løpe
  5. om hodyr, særleg ku: vise brunst (og pare seg)
  6. om mjølk: bli tjukk;

Faste uttrykk

  • løpe ut
    nå endepunktet;
    gå ut
    • kontrakten har løpt ut