Nynorskordboka
spørjast
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum |
|---|---|---|---|
| å spørjast | spørst | spurdest | har spurst |
Opphav
av spørjeTyding og bruk
bli kunnig eller kjend;
frettast
Døme
- tjuveriet spørst snart i bygda;
- det spurdest korleis det går med sonen deirar
Faste uttrykk
- det spørstdet er usikkert;
det kjem an på- det spørst om dei blir med på turen;
- det spørst om eg får tid