Avansert søk

1072 treff

Bokmålsordboka 550 oppslagsord

opphøre

verb

Opphav

fra tysk ‘stanse og løfte hodet for å høre’

Betydning og bruk

Eksempel
  • la alle stridigheter opphøre;
  • da hun forsvant, opphørte alt som var trygt

opphisse

verb

Betydning og bruk

  1. hisse opp, forarge, gjøre oppbrakt
    Eksempel
    • ikke la seg opphisse
    • brukt som adjektiv:
      • en opphisset menneskemengde;
      • ordene var både skuffende og opphissende
  2. Eksempel
    • bli seksuelt opphisset
    • brukt som adjektiv:
      • en opphissende berøring;
      • opphisset og kåt

prosess

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk, av latin processus ‘framskreden’; jamfør prosedere

Betydning og bruk

  1. kontinuerlig rekke av endringer;
    forløp, utvikling, omdannelse
    Eksempel
    • kjemiske prosesser
  2. Eksempel
    • la en sak gå til prosess
  3. rettergangsorden;
    del av rettssystemet
  4. i IT: avgrenset serie av elektroniske inngrep eller handlinger

Faste uttrykk

  • gjøre kort prosess med
    avstraffe eller gjøre det av med noen raskt og resolutt;
    handle raskt

prokrustesseng

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

etter navnet Prokrustes, en røver i gresk mytologi som la ofrene sine på en seng der de korte ble strakt ut og de lange fikk beina hogd av

Betydning og bruk

strengt system;

Faste uttrykk

  • legge på/i prokrustesseng
    det å gjøre vold mot de faktiske forhold for å få noen eller noe til å passe inn i et system

rase 2

verb

Opphav

norrønt rasa

Betydning og bruk

  1. (gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
    Eksempel
    • veien raste ut;
    • muren raste sammen
  2. i overført betydning: falle kraftig
    Eksempel
    • aksjekursene raste nedover
  3. fare voldsomt fram;
    herje
    Eksempel
    • rase rundt i bil;
    • stormen raser
  4. være sint;
    skjelle og smelle;
    jamfør rasende (1)
    Eksempel
    • rase mot myndighetene;
    • han gråt og raste

Faste uttrykk

  • rase fra seg
    herje voldsomt og siden falle til ro
    • la barnet rase fra seg;
    • etter at Svartedauden hadde rast fra seg

fire 2

verb

Opphav

gjennom lavtysk; fra fransk virer ‘dreie’

Betydning og bruk

  1. heise ned, la sige;
    Eksempel
    • fire flagget;
    • fire seg ned i et tau
  2. gi etter, slå av
    Eksempel
    • han firer aldri;
    • fire på kravene

Faste uttrykk

  • ikke fire/vike en tomme
    stå fast på standpunktet sitt

feige

verb

Opphav

av feig

Betydning og bruk

opptre feigt eller unnvikende
Eksempel
  • feige unna ansvaret

Faste uttrykk

  • feige ut
    la være å gjøre noe (på grunn av feighet);
    trekke seg
    • statsministeren feiget ut på grunn av press

feige ut

Betydning og bruk

la være å gjøre noe (på grunn av feighet);
trekke seg;
Se: feige
Eksempel
  • statsministeren feiget ut på grunn av press

ploppe

verb

Betydning og bruk

  1. (la) falle ned i vann eller annen væske med et plopp (1
    Eksempel
    • ploppe uti;
    • ploppe steiner i bekken
  2. komme fram;
    bli synlig
    Eksempel
    • kyllingen ploppet ut av egget;
    • ordene ploppet ut av henne

a 3, à

preposisjon

Opphav

fra fransk; samme opprinnelse som ad (2

Betydning og bruk

til, opp, på, for;
Eksempel
  • 5 kg à kr 80;
  • gå 10 runder à 2 km

Nynorskordboka 522 oppslagsord

prokrustesseng

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Prokrustes, ein røvar i gresk mytologi som la offera sine på ei seng og strekte dei ut eller kappa lemer av dei for å få dei til å passe til senga

Tyding og bruk

strengt system;

Faste uttrykk

  • leggje på/i prokrustesseng
    tvinge nokon eller noko med vald inn i eit system

fire 2

fira

verb

Opphav

gjennom lågtysk; frå fransk virer ‘dreie’

Tyding og bruk

  1. slakke, sleppe etter;
    heise ned, la sige, senke
    Døme
    • fire seglet;
    • fire ned kista;
    • fire seg ned i tau
  2. gje etter, føye seg;
    slå av
    Døme
    • fire på krava

Faste uttrykk

  • ikkje fire/vike ein tomme
    stå fast på standpunktet sitt

feige

feiga

verb

Opphav

av feig

Tyding og bruk

te seg feigt eller unnvikande
Døme
  • feige unna ansvaret

Faste uttrykk

  • feige ut
    la vere å gjere noko (på grunn av feigskap);
    trekkje seg
    • ho feigar ikkje ut i alpinbakkane

feige ut

Tyding og bruk

la vere å gjere noko (på grunn av feigskap);
trekkje seg;
Sjå: feige
Døme
  • ho feigar ikkje ut i alpinbakkane

ploppe

ploppa

verb

Tyding og bruk

  1. (la) falle ned i vatn eller anna væske med eit plopp (1
    Døme
    • ploppe uti;
    • ploppe steinar i dammen
  2. kome fram;
    bli synleg
    Døme
    • eit kje som ploppar ut av mora;
    • orda ploppa ut av han

forklare, forklåre

forklara, forklåra

verb

Opphav

frå lågtysk ‘gjere klår’; jamfør for

Tyding og bruk

  1. gjere tydeleg og forståeleg;
    greie ut, opplyse, tyde
    Døme
    • bli forklart systemet;
    • det forklarer saka;
    • la meg forklare korleis det fungerer
  2. gje ein strålande og guddomleg glans;
    gjere lysande eller klar;

Faste uttrykk

  • forklare seg
    gje forklaring på noko ein har gjort;
    gjere greie for seg

gje, gjeve, gi

gjeva

verb

Opphav

norrønt gefa

Tyding og bruk

  1. (over)rekkje, levere;
    la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
    Døme
    • gje meg avisa;
    • det heile gav eit sterkt inntrykk;
    • gje atterljom;
    • gje seg tid til noko;
    • gje nokon skylda for noko;
    • gje nokon bank;
    • gje nokon høve til noko;
    • gje døme;
    • gje svar;
    • gje lov;
    • gje samtykke;
    • gje nokon rett;
    • gje hjelp;
    • gje gass;
    • gje avkall på noko;
    • gje akt;
    • gje tol
  2. brukt for å uttrykkje ynske
    Døme
    • Gud gjeve det er sant!
    • gjev det er sant!
  3. Døme
    • gje ungen;
    • gje krøtera
  4. la få som gåve;
    Døme
    • gje pengar;
    • gje bort gåver;
    • gje rabatt
  5. bruke alle sine krefter og all si tid på noko;
    Døme
    • gje livet sitt for nokon eller noko
  6. dele ut kort i kortspel
    Døme
    • din tur å gje
  7. stå for;
    halde
    Døme
    • gje ein middag;
    • gje ein konsert;
    • gje undervisning;
    • gje timar
  8. kaste av seg;
    produsere, yte, prestere
    Døme
    • gje gode renter;
    • boka gjev mykje;
    • jorda gjev lite av seg;
    • gje resultat;
    • han har ingenting å gje
  9. gje ut i vederlag for noko;
    Døme
    • gje 80 kr for boka;
    • eg skulle gje mykje for å få vite det

Faste uttrykk

  • gje att
    • om handel: gje vekslepengar
      • gje att på ein tiar
    • fortelje att;
      referere (2)
      • gje att noko ein har høyrt
  • gje blaffen i
    vere likeglad med
    • gje blaffen i politikk;
    • gje blanke blaffen i vedtaket;
    • ho gav blaffen
  • gje bryst
  • gje ein god dag i
    ikkje bry seg om;
    gje blaffen i
    • han gav ein god dag i arbeidet sitt
  • gje etter
    • om underlag: svikte (1)
      • planken gav etter
    • om person: føye seg eller vike
      • gje etter for krava;
      • dei gav etter for presset
  • gje frå seg
    (motvillig) overlate til nokon
    • gje frå seg førarkortet;
    • gje frå seg makta;
    • gje frå seg råderetten
  • gje igjen
    gje vekslepengar
    • gje igjen på ein hundrings
  • gje inn
    skjelle (nokon) ut
  • gje og ta
    vere villig til å inngå komporomiss
  • gje opp
    • opplyse om, offentleggjere
      • gje opp namn og adresse;
      • gje opp inntekta for siste året
    • om person: slutte å kjempe, resignere
      • nei, no gjev eg opp;
      • gje opp kampen;
      • gje opp anden;
      • gje opp all von
  • gje på
    få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
  • gje seg heilt og fullt til
    vie seg til (noko)
  • gje seg i ferd med
    gå i gang med
  • gje seg i kast med
    gå i gang med
  • gje seg i lag
    slå lag (med nokon)
  • gje seg i veg
    byrje å fare eller gå
  • gje seg over
    overgje seg;
    miste motet;
    bli heilt maktstolen eller himmelfallen
  • gje seg sjølv
    vere sjølvsagd eller opplagd
    • løysinga gjev seg sjølv;
    • svaret gjev seg sjølv
  • gje seg til å
    byrje å
    • han gav seg til å gråte
  • gje seg til
    bli verande;
    slå seg til ro
    • ho gav seg til i bygda
  • gje seg ut for
    påstå å vere eller spele nokon
  • gje seg ut på
    gå i gang med
  • gje seg
    • om underlag: sige, svikte, gje etter
      • golvet gav seg under han
    • avta i styrke;
      gå tilbake
      • stormen har gjeve seg;
      • sjukdomen har gjeve seg
    • gje etter (2);
      bøye av
    • slutte (1) med noko
      • han har gjeve seg med idretten;
      • no får du gje deg med dette tullet!
  • gje ut
    sende (bøker, blad) på marknaden
  • ikkje gje frå seg ein lyd
    vere still;
    teie (2, 2)
    • han gav ikkje frå seg ein lyd
  • ikkje gje mykje for
    verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
  • kva gjev du meg for det?
    kva synest du om slikt?

distrahere

distrahera

verb

Opphav

av latin dis- og trahere ‘dra’

Tyding og bruk

forstyrre, uroe
Døme
  • bli distrahert av ein radio som står på;
  • ikkje noko ein treng la seg distrahere av
  • brukt som adjektiv
    • som kan verke distraherande på lesaren

oversitje, oversitte

oversitja, oversitta

verb

Opphav

av lågtysk oversitten

Tyding og bruk

i jus: la vere å rette seg etter ei retningslinje eller eit påbod;
ikkje overhalde ein frist
Døme
  • dei oversit den avtala fristen;
  • ankefristen er overseten

overlate til seg sjølv

Tyding og bruk

la nokon greie seg sjølv;
Sjå: overlate