Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
1072 treff
Bokmålsordboka
550
oppslagsord
opphøre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
tysk
‘stanse og løfte hodet for å høre’
Betydning og bruk
stanse
(
2
II
, 1)
,
slutte
(1)
Eksempel
la alle stridigheter
opphøre
;
da hun forsvant, opphørte alt som var trygt
Artikkelside
opphisse
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
hisse opp, forarge, gjøre oppbrakt
Eksempel
ikke la seg
opphisse
brukt som adjektiv:
en
opphisset
menneskemengde
;
ordene var både skuffende og opphissende
egge
,
ildne
Eksempel
bli seksuelt
opphisset
brukt som adjektiv:
en opphissende berøring
;
opphisset og kåt
Artikkelside
prosess
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
fransk
,
av
latin
processus
‘framskreden’
;
jamfør
prosedere
Betydning og bruk
kontinuerlig rekke av endringer
;
forløp
,
utvikling
, omdannelse
Eksempel
kjemiske
prosesser
rettssak
,
rettstvist
Eksempel
la en sak gå til
prosess
rettergangsorden
;
del av rettssystemet
som etterledd i ord som
sivilprosess
straffeprosess
i IT: avgrenset serie av elektroniske inngrep
eller
handlinger
Faste uttrykk
gjøre kort prosess med
avstraffe eller gjøre det av med noen raskt og resolutt
;
handle raskt
Artikkelside
prokrustesseng
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
etter
navnet
Prokrustes
, en røver i gresk
mytologi
som la ofrene sine på en seng der de korte ble strakt ut og de lange fikk beina hogd av
Betydning og bruk
strengt system
;
tvangssituasjon
Faste uttrykk
legge på/i prokrustesseng
det å gjøre vold mot de faktiske forhold for å få noen eller noe til å passe inn i et system
Artikkelside
rase
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
rasa
Betydning og bruk
(gå i oppløsning og) gli ut eller styrte ned
Eksempel
veien raste ut
;
muren raste sammen
i overført betydning
: falle kraftig
Eksempel
aksjekursene raste nedover
fare voldsomt fram
;
herje
Eksempel
rase
rundt i bil
;
stormen
raser
være sint
;
skjelle og smelle
;
jamfør
rasende
(1)
Eksempel
rase
mot myndighetene
;
han gråt og raste
Faste uttrykk
rase fra seg
herje voldsomt og siden falle til ro
la barnet rase fra seg
;
etter at Svartedauden hadde rast fra seg
Artikkelside
fire
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
;
fra
fransk
virer
‘dreie’
Betydning og bruk
heise ned, la sige
;
senke
Eksempel
fire
flagget
;
fire
seg ned i et tau
gi etter, slå av
Eksempel
han
firer
aldri
;
fire
på kravene
Faste uttrykk
ikke fire/vike en tomme
stå fast på standpunktet sitt
Artikkelside
feige
verb
Vis bøyning
Opphav
av
feig
Betydning og bruk
opptre feigt eller unnvikende
Eksempel
feige unna ansvaret
Faste uttrykk
feige ut
la være å gjøre noe (på grunn av feighet)
;
trekke seg
statsministeren feiget ut på grunn av press
Artikkelside
feige ut
Betydning og bruk
la være å gjøre noe (på grunn av feighet)
;
trekke seg
;
Se:
feige
Eksempel
statsministeren feiget ut på grunn av press
Artikkelside
ploppe
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
(la) falle ned i vann eller annen væske med et
plopp
(
1
I)
Eksempel
ploppe uti
;
ploppe steiner i bekken
komme fram
;
bli synlig
Eksempel
kyllingen ploppet ut av egget
;
ordene ploppet ut av henne
Artikkelside
a
3
III
,
à
preposisjon
Opphav
fra
fransk
;
samme opprinnelse som
ad
(
2
II)
Betydning og bruk
til, opp, på, for
;
jamfør
à jour
,
à la carte
og
vis-a-vis
Eksempel
5 kg à kr 80
;
gå 10 runder à 2 km
Artikkelside
Nynorskordboka
522
oppslagsord
prokrustesseng
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etter
namnet
Prokrustes
, ein røvar i gresk mytologi som la offera sine på ei seng og strekte dei ut
eller
kappa lemer av dei for å få dei til å passe til senga
Tyding og bruk
strengt system
;
tvangsstode
,
tvangssituasjon
Faste uttrykk
leggje på/i prokrustesseng
tvinge nokon eller noko med vald inn i eit system
Artikkelside
fire
2
II
fira
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
;
frå
fransk
virer
‘dreie’
Tyding og bruk
slakke, sleppe etter
;
heise ned, la sige, senke
Døme
fire seglet
;
fire ned kista
;
fire seg ned i tau
gje etter, føye seg
;
slå av
Døme
fire på krava
Faste uttrykk
ikkje fire/vike ein tomme
stå fast på standpunktet sitt
Artikkelside
feige
feiga
verb
Vis bøying
Opphav
av
feig
Tyding og bruk
te seg feigt eller unnvikande
Døme
feige unna ansvaret
Faste uttrykk
feige ut
la vere å gjere noko (på grunn av feigskap)
;
trekkje seg
ho feigar ikkje ut i alpinbakkane
Artikkelside
feige ut
Tyding og bruk
la vere å gjere noko (på grunn av feigskap)
;
trekkje seg
;
Sjå:
feige
Døme
ho feigar ikkje ut i alpinbakkane
Artikkelside
ploppe
ploppa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
(la) falle ned i vatn eller anna væske med eit
plopp
(
1
I)
Døme
ploppe uti
;
ploppe steinar i dammen
kome fram
;
bli synleg
Døme
eit kje som ploppar ut av mora
;
orda ploppa ut av han
Artikkelside
forklare
,
forklåre
forklara, forklåra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘gjere klår’
;
jamfør
for
Tyding og bruk
gjere tydeleg og forståeleg
;
greie ut, opplyse, tyde
Døme
bli forklart systemet
;
det forklarer saka
;
la meg forklare korleis det fungerer
gje ein strålande og guddomleg glans
;
gjere lysande eller klar
;
reinse
(3)
Faste uttrykk
forklare seg
gje forklaring på noko ein har gjort
;
gjere greie for seg
Artikkelside
gje
,
gjeve
,
gi
gjeva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
gefa
Tyding og bruk
la
få
(
2
II
, 1)
;
(over)rekkje,
levere
;
la kome frå seg, sende ut, føre fram, skaffe
Døme
gje meg avisa
;
det heile gav eit sterkt inntrykk
;
gje
atterljom
;
gje
seg tid til noko
;
gje
nokon skylda for noko
;
gje
nokon bank
;
gje
nokon høve til noko
;
gje
døme
;
gje
svar
;
gje
lov
;
gje
samtykke
;
gje
nokon rett
;
gje
hjelp
;
gje
gass
;
gje
avkall på noko
;
gje
akt
;
gje
tol
brukt for å uttrykkje ynske
Døme
Gud gjeve det er sant!
gjev det er sant!
mate
(1)
,
fôre
(
4
IV
, 1)
Døme
gje
ungen
;
gje
krøtera
la få som gåve
;
skjenkje
(3)
,
donere
Døme
gje
pengar
;
gje
bort gåver
;
gje
rabatt
bruke alle sine krefter og all si tid på noko
;
ofre
(4)
Døme
gje
livet sitt for nokon
eller
noko
dele ut kort i kortspel
Døme
din tur å
gje
stå for
;
halde
Døme
gje
ein middag
;
gje
ein konsert
;
gje
undervisning
;
gje
timar
kaste av seg
;
produsere, yte, prestere
Døme
gje
gode renter
;
boka gjev mykje
;
jorda gjev lite av seg
;
gje
resultat
;
han har ingenting å gje
gje ut i vederlag for noko
;
betale
(1)
Døme
gje
80 kr for boka
;
eg skulle
gje
mykje for å få vite det
Faste uttrykk
gje att
om handel: gje vekslepengar
gje att på ein tiar
fortelje att
;
referere
(2)
gje att noko ein har høyrt
gje blaffen i
vere likeglad med
gje blaffen i politikk
;
gje blanke blaffen i vedtaket
;
ho gav blaffen
gje bryst
amme
(
2
II)
gje ein god dag i
ikkje bry seg om
;
gje blaffen i
han gav ein god dag i arbeidet sitt
gje etter
om underlag:
svikte
(1)
planken gav etter
om person: føye seg eller vike
gje etter for krava
;
dei gav etter for presset
gje frå seg
(motvillig) overlate til nokon
gje frå seg førarkortet
;
gje frå seg makta
;
gje frå seg råderetten
gje igjen
gje vekslepengar
gje igjen på ein hundrings
gje inn
skjelle (nokon) ut
gje og ta
vere villig til å inngå komporomiss
gje opp
opplyse om,
offentleggjere
gje opp namn og adresse
;
gje opp inntekta for siste året
om person: slutte å kjempe, resignere
nei, no gjev eg opp
;
gje opp kampen
;
gje opp anden
;
gje opp all von
gje på
få opp farten; halde (intenst) på (med noko), drive på
gje seg heilt og fullt til
vie seg til (noko)
gje seg i ferd med
gå i gang med
gje seg i kast med
gå i gang med
gje seg i lag
slå lag (med nokon)
gje seg i veg
byrje å fare eller gå
gje seg over
overgje seg
;
miste motet
;
bli heilt maktstolen eller himmelfallen
gje seg sjølv
vere sjølvsagd eller opplagd
løysinga gjev seg sjølv
;
svaret gjev seg sjølv
gje seg til å
byrje å
han gav seg til å gråte
gje seg til
bli verande
;
slå seg til ro
ho gav seg til i bygda
gje seg ut for
påstå å vere eller spele nokon
gje seg ut på
gå i gang med
gje seg
om underlag: sige, svikte, gje etter
golvet gav seg under han
avta i styrke
;
gå tilbake
stormen har gjeve seg
;
sjukdomen har gjeve seg
gje etter
(2)
;
bøye av
slutte
(1)
med noko
han har gjeve seg med idretten
;
no får du gje deg med dette tullet!
gje ut
sende (bøker, blad) på marknaden
ikkje gje frå seg ein lyd
vere still
;
teie
(
2
II
, 2)
han gav ikkje frå seg ein lyd
ikkje gje mykje for
verdsetje (noko) lågt eller sjå ned på (nokon)
kva gjev du meg for det?
kva synest du om slikt?
Artikkelside
distrahere
distrahera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
dis-
og
trahere
‘dra’
Tyding og bruk
forstyrre, uroe
Døme
bli distrahert av ein radio som står på
;
ikkje noko ein treng la seg distrahere av
brukt som adjektiv
som kan verke distraherande på lesaren
Artikkelside
oversitje
,
oversitte
oversitja, oversitta
verb
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
oversitten
Tyding og bruk
i jus: la vere å rette seg etter ei retningslinje eller eit påbod
;
ikkje overhalde ein frist
Døme
dei oversit den avtala fristen
;
ankefristen er overseten
Artikkelside
overlate til seg sjølv
Tyding og bruk
la nokon greie seg sjølv
;
Sjå:
overlate
Artikkelside
Forrige side
Side 4 av 55
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100