Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
79 treff
Bokmålsordboka
37
oppslagsord
redde stumpene
Betydning og bruk
også: redde siste rest
;
Se:
stump
Artikkelside
fossil
1
I
substantiv
hankjønn eller intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
nylatin
;
av
fossil
(
2
II)
Betydning og bruk
rest
eller
spor av svunne tiders planter
eller
dyr innleiret i bergarter og jordlag
;
forsteining
(2)
Eksempel
fossiler av dyr og planter
i overført betydning: svært gammel person
;
person med foreldede synspunkter
Eksempel
han er et fossil som ikke klarer å følge med i noe
Artikkelside
øvrig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
overich
,
samme opprinnelse som
tysk
übrig
;
beslektet
med
over
Betydning og bruk
som er igjen, som utgjør en rest, det
eller
de andre
Eksempel
fem personer ble syke, mens de
øvrige
holdt seg friske
;
hun lot det
øvrige
arbeidet ligge til neste dag
forresten
Eksempel
for
øvrig
er han ikke interessert i politikk
Faste uttrykk
for øvrig
med hensyn til det, de andre, ellers
for
øvrig
er alle friske
Artikkelside
ulike
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
like
(
2
II)
Betydning og bruk
ulik
,
ujevn
;
ikke jevnbyrdig
Eksempel
en
ulike
kamp
som adverb
:
ulike
mye (bedre, lettere)
–
svært mye (bedre, lettere)
i matematikk
:
Eksempel
1, 3 og 5 er
ulike
tall
Faste uttrykk
ulike tall
helt tall som ikke er delelig med 2 uten rest, oddetall
Artikkelside
stuv
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stúfr
‘stump, stubbe’
;
beslektet
med
stubb
og
stubbe
Betydning og bruk
stubbe
(1)
, rotstubb, trestubb
(rest av) tøyrull
hale, stjert (på fugl)
Artikkelside
stump
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stumpr
,
fra
tysk
,
lavtysk
;
jamfør
stomp
Betydning og bruk
bit
(
2
II)
, stykke av noe, stubb
Eksempel
tau
stump
, sigarett
stump
, gate
stump
;
gå i
stumper
og stykker
undre mersseil
bakende
(2)
Eksempel
få ris på
stumpen
brukt som kjælenavn, særlig om barn:
kom hit da,
stumpen
Faste uttrykk
gå på stumpene
røyne hardt på
redde stumpene
også: redde siste rest
Artikkelside
stubb
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stubbr
, av
stuv
Betydning og bruk
stump, rest som står igjen av noe
Eksempel
halm
stubb
, hår
stubb
, skjegg
stubb
, tann
stubb
;
rubb og
stubb
–
se
rubb
kort stykke,
bit
(
2
II)
Eksempel
det er bare en liten
stubb
å gå
;
lese en
stubb
kort historie
eller
vise
fortelle et par morsomme
stubber
;
synge en
stubb
Artikkelside
spor
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
spor
Betydning og bruk
avtrykk
,
merke
(
1
I)
,
far
(
2
II
, 1)
Eksempel
se ferske
spor
etter bjørn
;
spor
etter gummistøvler i søla
;
hjul
spor
, ski
spor
;
alle løperne var ute i
sporet
–
i langrennsløypa
i overført betydning
:
bedriften ligger foran i
sporet
når det gjelder produktutvikling
;
bringe samtalen over i et annet
spor
–
begynne å snakke om noe annet
;
gå i farens (fot)
spor
–
fortsette med det samme som faren
;
sorg og ulykke følger i krigens
spor
;
boka bærer
spor
av å være flittig lest
synlig rest, levning
finne
spor
etter gamle boplasser
;
politiet fant få
spor
på åstedet
antydning
ikke merke
spor
av tretthet
skinnegang
Eksempel
jernbane
spor
, trikke
spor
;
gå, kjøre av
sporet
fure, fordypning i maskindel
og lignende
som noe skal passe inn i
Eksempel
sporet
på et skruehode
del av spillefeltet på grammofonplate
eller
lydbånd
Eksempel
en båndspiller med åtte
spor
;
en lp-plate med ti
spor
Faste uttrykk
ikke det spor
ikke det minste (redd, flau)
sette dype spor etter seg
ha stor betydning
sette på sporet
vise vei, hjelpe til rette
Artikkelside
slutt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
se
slutte
Betydning og bruk
ende
(
1
I)
,
utgang
Eksempel
ferien lir mot
slutten
;
filmen hadde en trist
slutt
;
få (en)
slutt
;
ta
slutt
;
gjøre
slutt
på, få
slutt
på noe
;
til
slutt
–
til sist
;
jeg er redd dette blir
slutten
for henne
–
redd at hun kommer til å dø
siste del, rest
Eksempel
spise
slutten
av brødet
;
slutten
av livet
Faste uttrykk
til siste slutt
til siste øyeblikk
Artikkelside
slump
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
slumpe
Betydning og bruk
tilfelle, (heldig) treff
Eksempel
komme over noe ved en ren
slump
(god) del
Eksempel
tjene en (god)
slump
penger
rest
Eksempel
kjøpe
slumpen
;
drikke
slumpene
Faste uttrykk
på slump
etter løst skjønn; på lykke og fromme
Artikkelside
Nynorskordboka
42
oppslagsord
eve
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
ev
og
eve
(
4
IV)
Tyding og bruk
ev
(2)
,
spor
(
1
I)
,
rest
Døme
sjå evene etter noko
Artikkelside
årmole
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ørmul
n
fleirtal
‘leivningar, restar’
;
år-
same opphav som
or
(
4
IV)
og
ør-
Tyding og bruk
leive
(
1
I)
,
rest
,
mole
(
1
I)
Døme
det var ikkje årmolane att
Artikkelside
tuft
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
topt, tupt, tuft
;
same opphav som
tomt
Tyding og bruk
stad der eit hus står, (byggje)grunn, tomt
Døme
hustuft
;
ein skal byggje på tufta og ikkje i lufta
stad der eit hus har stått
;
rest, spor etter gammal busetnad
Døme
sjå tuftene etter gamlehusa
;
grave ut tufter frå mellomalderen
om
eldre
forhold
: jordgolv i hus
;
(jord)golv under høy-
eller
kornstål
trakt
,
strøk
Døme
vere på gamle tufter
;
er du på desse tuftene?
grunnlag (som noko har stått på)
Døme
skipe eit nytt parti på tuftene av det gamle
Artikkelside
trevl
,
trevle
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
trefill
;
diminutiv
av
trave
(
1
I)
Tyding og bruk
fille
(
1
I)
,
tråd
Døme
det hang trevlar frå skjorteerma
fiber,
til dømes
i kroppsvev og i planter
Døme
kjøt
trevl
grann
(
1
I)
,
rest
utnytte noko til siste trevlen
Artikkelside
svart
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
svartr
Tyding og bruk
med meir
eller
mindre kolmørk farge, frå ei overflate som kastar attende svært lite lys
;
svært mørk
Døme
svart som ein ramn
;
svarte sko
;
ein svart hest
;
svarte haustnetter
;
midt på svarte natta
aud
midt i svarte skogen
fullpakka
svart av folk
skiten
,
urein
Døme
vere svart på fingrane
;
bli svart på kleda
berr
,
snau
(
2
II)
, snøydd
Døme
sauene gnog (det) svart kring seg
tom
dra svarte garn
;
svart hav
;
det er berre svarte armoda
–
djup naud
;
henge i på svarte livet
–
drive på alt ein orkar
dyster
,
mislykka
,
mørk
Døme
sjå svart på framtida
;
alt var svart og håplaust
;
brått vart alt svart for meg
;
ein svart dag for norsk skeisesport
skamlaus
,
sjofel
svart løgn
brukt i eid om Satan:
for svarte svingande
Faste uttrykk
jobbe svart
arbeide for svarte pengar
svart hol
rest etter stor
stjerne
med eit så sterkt
gravitasjonsfelt
rundt seg at det sluker lys
svarte hòl ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
svart humor
grotesk, pessimistisk humor
svart kaffi
kaffi utan fløyte
svart på kvitt
skriftleg stadfesting (på noko)
svarte pengar
skattepliktig
inntekt
som ein lèt vere å betale
skatt
for
Artikkelside
stuv
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stúfr
,
samanheng
med
stomn
;
stubb
og
stubbe
(
1
I)
Tyding og bruk
stubbe
(
1
I)
legg, stamme på eit tre
(rest av ein) tyrull
hale
(
2
II)
,
vele
(
2
II)
Artikkelside
stubb
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stubbr
;
av
stuv
Tyding og bruk
stump, rest som står att av noko
Døme
halmstubb
;
hårstubb
;
skjeggstubb
;
taustubb
;
stubb og strå
;
rubb og stubb
–
sjå
rubb
stutt stykke,
bit
(
2
II
, 2)
Døme
det er berre ein liten stubb å gå
;
lese ein stubb
stutt forteljing, soge
;
rispe
(
2
II)
Døme
fortelje eit par gode stubbar
vise
(
1
I)
syngje ein stubb
Artikkelside
spor
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
spor
;
samanheng
med
spenne
(
3
III)
Tyding og bruk
avtrykk
,
far
(
2
II
, 1)
,
merke
(
1
I)
Døme
fotspor
;
dyrespor
;
hjulspor
;
skispor
;
villspor
;
sjå ferske spor etter bjørn
;
sjå spor etter gummistøvlar i søla
synleg rest, leivning
finne spor etter gamle buplassar
;
politiet fann få spor på åstaden
;
følgje, gå i spora til, åt faren
–
halde fram med det same som faren
;
få samtala over i eit anna spor
–
byrje å snakke om noko anna
;
alle løparane var ute i sporet
–
i langrennsløypa
skjenegang
Døme
jernbanespor
;
gå, køyre av sporet
renne til å setje noko inn i
Døme
sporet på eit skruehovud
del av spelefeltet på ei grammofonplate
eller
eit lydband
Døme
ei langspelplate med ti spor
;
ein bandspelar med åtte spor
Faste uttrykk
setje djupe spor etter seg
òg: ha hatt stor innverknad
setje ein på sporet
syne veg, hjelpe til rette
Artikkelside
slutt
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
slutte
Tyding og bruk
det at ein tilstand held opp
;
ende
(
1
I)
,
utgang
Døme
dagen lid mot slutten
;
filmen hadde ein trist slutt
;
få, gjere slutt på noko
;
til slutt
–
til sist
siste del, rest
Døme
drikke slutten av brennevinet
Faste uttrykk
til siste slutt
heilt til ende
Artikkelside
slump
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
slumpe
Tyding og bruk
hende
(
1
I)
;
tilfelle, (heldig) treff
Døme
det var reine slumpen at eg fann det att
(god) del
;
mengd
,
samling
Døme
tene ein (god) slump pengar
rest
Døme
kjøpe slumpen
;
drikke slumpane
skvalp
Faste uttrykk
på slump
på det uvisse, på måfå
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 5
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100