Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
61 treff
Bokmålsordboka
31
oppslagsord
bagge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
baggi
Betydning og bruk
bunt
(1)
,
pakke
(
1
I)
tjukk og velfødd skapning
Artikkelside
visk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
-visk
femininum
Betydning og bruk
bunt med høy, halm
Artikkelside
tvist
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
engelsk
twist
,
egentlig
‘dobbelt tvinnet garn’,
beslektet
med
tve-
Betydning og bruk
(bunt av) løst tvinnet bomullsgarn, (særlig brukt til) pussegarn
Artikkelside
sveip
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sveipr
Betydning og bruk
bunt av tråd
eller
strå
;
krøll
,
lokk
(
2
II)
Artikkelside
muskelbunt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bunt av muskelfibrer
person, særlig mann, med kraftig muskulatur
Artikkelside
fedd
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
norrønt
fit
‘kant på en kappe’
Betydning og bruk
bunt av garn
eller
tråd
båt av en hvitløk
Artikkelside
dveil
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
dweil
‘vaskeklut’
;
beslektet
med
svensk
tvål
‘såpe’
Betydning og bruk
bunt av kluter
eller lignende
på et skaft til å vaske med på skip
;
svaber
Eksempel
hun brukte dveilen for å vaske dekket
Artikkelside
dusk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
samling av tråder, snorer eller lignende som er vokst eller bundet sammen i den ene enden, men som henger fritt i den andre
;
knippe
(
2
II
, 1)
,
bunt
(1)
,
tust
(
2
II)
Eksempel
uniform med bånd og
dusker
;
fane med dusk
;
en dusk persille
;
topplue med diger dusk
som etterledd i ord som
hårdusk
fjærdusk
Artikkelside
dokke
1
I
,
dukke
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dokka
;
jamfør
lavtysk
docke
‘lekedokke, stråbunt’
Betydning og bruk
leketøy som ligner et menneske
Eksempel
leke med
dokker
som etterledd i ord som
filledokke
sovedokke
menneskelignende figur
Eksempel
dokkene i utstillingsvinduet viser sesongens klær
som etterledd i ord som
utstillingsdokke
nett og søt jente eller svært pyntet kvinne
som etterledd i ord som
pyntedokke
viljeløst, uselvstendig menneske
som etterledd i ord som
nikkedukke
bunt av tråd
eller lignende
som etterledd i ord som
garndokke
Artikkelside
bånd
,
band
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
band
;
beslektet
med
binde
Betydning og bruk
snøre
(
1
I)
,
snor
,
tau
,
reip
Eksempel
sette hunden i
bånd
;
røde og hvite bånd blafret i vinden
i overført betydning
: noe som forener
eller
samler
;
tilknytning
,
forbindelse
(1)
Eksempel
styrke båndet til nabolandet
;
det er tette bånd mellom søstrene
smal
strimmel
av tøy
eller lignende
Eksempel
duken var kantet med
bånd
;
knytte et bånd rundt såret
ring
(
1
I
, 2)
som omslutter noe, holder noe på plass
Eksempel
sette bånd på en tønne
som etterledd i ord som
leddbånd
tønnebånd
endeløs
reim
(2)
i tekstil eller gummi som går rundt
;
transportbånd
Eksempel
transportere varene på båndet
;
stå ved båndet og vente på at bagasjen kommer
remse
(
1
I)
i
polyester
(1)
med finfordelt
magnetisk
(1)
materiale til å ta opp bilde på og/
eller
lyd med
Eksempel
ta opp intervjuet på bånd
ring
(
1
I
, 1)
,
lenke
(
1
I
, 1)
eller lignende
til pynt
som etterledd i ord som
armbånd
halsbånd
bunt av kornstrå
;
kornbånd
Faste uttrykk
legge bånd på seg
tøyle seg, beherske seg
legge bånd på
kontrollere
,
begrense
vansker med å legge bånd på følelser
;
legge bånd på politikernes spillerom
legge i bånd
binde, legge i tvangstrøye
på løpende bånd
som går i ett uten avbrytelse
;
fortløpende
meldingene kom på løpende bånd
Artikkelside
Nynorskordboka
30
oppslagsord
tust
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tose
(
3
III)
;
tott
(
1
I)
og
tufs
(
1
I)
Tyding og bruk
tjafs
,
dusk
(
1
I)
,
dott
;
bunt
,
bundel
Døme
grastust
;
hårtust
puslete og sein person (særleg mann)
;
tusul
Artikkelside
tufs
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tafs
og
tupp
(
1
I)
Tyding og bruk
tjafs
,
tust
(
3
III)
,
dott
,
bunt
,
floke
(
1
I)
,
kvast
(
1
I)
Døme
ein tufs med hår, ull
pusling
(
3
III)
,
veiking
(
2
II)
,
stakkar
Døme
ein tufs til kar
tåpe
,
dust
(
2
II)
,
dumming
tuss
(1)
,
haugbu
Artikkelside
muskelbunt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bunt av muskelfibrar
person, særleg mann, med kraftig muskulatur
Artikkelside
fedd
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
norrønt
fit
‘kant på ei kappe’
Tyding og bruk
bunt av garn
eller
tråd
båt av ein kvitlauk
Artikkelside
faskin
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
fasjiˊn
Opphav
av
latin
fascis
;
jamfør
italiensk
fascina
‘risbunt’ og
fascisme
Tyding og bruk
om eldre forhold: bunt av greiner brukt mellom anna ved vegbygging på blaut grunn og til dekke ved sprenging
;
no avløyst av
geotekstilar
Artikkelside
dveil
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
dweil
‘vaskeklut’
;
samanheng
med
svensk
tvål
‘såpe’
Tyding og bruk
bunt av klutar
eller liknande
på eit skaft til å vaske med på skip
;
svaber
Døme
han brukte dveilen for å gjere reint
Artikkelside
dusk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
samling av trådar, snorer
eller liknande
som heng saman i eine enden, men som heng fritt i den andre
;
tett
knippe
(
2
II)
,
bunt
(1)
,
tust
(
3
III
, 1)
Døme
ein dusk med persille
;
lue med dusk
;
uniform med band og duskar
som etterledd i ord som
hårdusk
fjørdusk
Artikkelside
dokke
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dokka
;
jamfør
lågtysk
docke
‘leikedokke, stråbunt’
Tyding og bruk
menneskeliknande figur nytta til
leiketøy
Døme
leike med dokker
som etterledd i ord som
filledokke
sovedokke
menneskeliknande figur
Døme
sjå på dokkene i vindaugsutstillinga
som etterledd i ord som
utstillingsdokke
nett jente eller mykje pynta kvinne
som etterledd i ord som
pyntedokke
viljelaust, usjølvstendig menneske
som etterledd i ord som
nikkedokke
bunt av tråd
eller liknande
som etterledd i ord som
garndokke
Artikkelside
buntmakar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
bunt
‘pelsverk’ og
-makar
Tyding og bruk
person som er faglært i skinnarbeid
Artikkelside
bundel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
binde
Tyding og bruk
noko som er bunde saman
;
bunt
(1)
;
knippe
(
2
II)
,
knyte
(
1
I)
Døme
ein bundel blomar
i
overført tyding
:
samling
(4)
Døme
ein bundel dikt
Artikkelside
Forrige side
Side 3 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100