Nynorskordboka
dveil
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein dveil | dveilen | dveilar | dveilane |
Opphav
av lågtysk dweil ‘vaskeklut’; samanheng med svensk tvål ‘såpe’Tyding og bruk
bunt av klutar eller liknande på eit skaft til å vaske med på skip;
Døme
- han brukte dveilen for å gjere reint