Bokmålsordboka
bunt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en bunt | bunten | bunter | buntene |
Opphav
fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; beslektet med bindeBetydning og bruk
- noe ensartet som er samlet tett og holdt sammen med bånd eller lignende;
Eksempel
- en bunt persille;
- en bunt asparges
- samling av ensartede smale, lange ting som forekommer parallelt
Eksempel
- sende en bunt stråler gjennom en linse;
- en bunt av nerveceller ligger inni ryggraden
Faste uttrykk
- hele buntenalle sammen;
hele gjengen