Enkelt søk | Begge ordbøkene

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

substantiv hankjønn

fra lavtysk, samme opprinnelse som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; beslektet med binde

noe ensartet som er samlet tett og holdt sammen med bånd eller lignende;
knippe (2, 1)
Eksempel
- en bunt persille;
- en bunt asparges
samling av ensartede smale, lange ting som forekommer parallelt
Eksempel
- sende en bunt stråler gjennom en linse;
- en bunt av nerveceller ligger inni ryggraden

substantiv hankjønn

frå lågtysk, same opphav som tysk Bund ‘knippe, forbund, forening’; samanheng med binde

noko einsarta som er samla tett og halde saman med band eller liknande;
bundel, knippe (2, 1)
Døme
- ein bunt med gulrot;
- ta med seg ein boge og ein bunt pilar
samling av einsarta smale, lange ting som opptrer parallelt
Døme
- ein bunt strålar;
- ein bunt med nerveceller